Sommeren 2023 leverte varene
Sommeren 2023 er ved veis ende. I dagens innlegg tar vi en titt på alle minnene som skal varme oss utover høsten og vinteren.
Sommeren 2023 på godt og vondt
Sommeren 2023 er ved veis ende, og jeg sitter her og tenker at den sommeren var en skikkelig rakker! Jeg trodde at alt vi ville huske var alt regnet, men nå, på sommerens nest siste dag, så er det opplevelsene jeg husker.
Ikke nødvendigvis alle de store opplevelsene. Det er heller alle de små.
På godt og vondt. Junimorgenen jeg våknet til at grevlingen hadde forsynt seg med tretten høner var ikke akkurat et høydepunkt.
Ei heller bisvermen jeg ved en ren tilfeldighet fant i bigården. Jeg husker dagen godt, for det var en sånn dag da alt skjedde på én gang.
Blomster og is
Jeg husker peonene som blomstret i frukthagen. Gleden ved å sitte under pæretreet med en kaffekopp og nyte synet.
Alle blomsterbukettene jeg har fylt huset med.
Og de små hendene som har brakt dem i hus.
Sommeren 2023 var sommeren da jeg skulle si ja til is. Det gjorde jeg – ofte.
Også spiste vi bær fra hagen. Så søte og gode!
Sommerens mareritt
Sommeren 2023 var også sommeren da vi skulle oppleve det vi har fryktet mest de siste årene: Skogbrann.
Øyeblikket da to brannbiler svingte inn på tunet her vil jeg aldri glemme. Vi skjønte umiddelbart hva som var på gang, og frykten la seg som en klam klo om hele meg.
Brannen ble omsider slukket, takket være et helikopter og et makaløst brannkorps som fikk pumpet 150 000 liter vann langt opp i skauen her.
Sankthanshelgen var intens og gikk med til brannvakter i skauen for å passe på at brannen ikke blusset opp igjen. Jeg hadde blant annet en nattevakt, og den natten står for meg som kanskje en av de sterkeste opplevelsene fra sommeren 2023.
Den natten har jeg skrevet om tidligere.
Se HER
Den eneste av sitt slag
Like etter brannen kom det regn. Heldigvis. Og så det monnet.
Egentlig stoppet det aldri å regne etter det.
Dermed ble den dagen vi hadde på stranda i begynnelsen av sommerferien den eneste av sitt slag sommeren 2023.
Til gjengjeld var det en alle tiders dag!
Det er pent på ælva, gett! Det er alle vi som bor her enig om.
Les mer HER
Og gode dager har det vært mange av, uavhengig av været.
Hyggelige stunder.
Sjølbergingssommeren 2023
Innimellom alle hyggestunder har det også vært mye arbeide.
Bigården har krevd sitt og mer til i sommer.
Vi slynget 100 kilo sommerhonning! Da er var det godt å få hjelp av flinke gutter.
Sommeren 2023 var den sommeren drivhuset bugnet, og jeg tror aldri det har vært så grønt og frodig der noen gang.
Til dags dato høster jeg fortsatt av både tomater, agurker og krydderurter, og det gir både mat og glede.
Bringebærbuskene har, etter mange års snakking om saken, blitt flyttet. De har fått fint flisdekke og har gitt oss mange gode bær å nyte.
I kjøkkenhagen, som er ny av året, har det også vært mye å høste.
Rabarbraen har satt ny rekord!
Rabarbrakake ble en ny dessertfavoritt i sommer.
Oppskrift finner du HER
Og plantekassa som husbonden bygde til jordbærene har fungert helt etter planen.
Sommeren 2023
Vi har vært på campingtur. Først en helg i Årjäng.
Siden en uke i Høvåg.
Kaptein Sabeltann-forestillingen vi overvar skriver seg inn i historien som en av sommeren 2023s største opplevelser. Bare spør ungene!
Lange dager ved bassenget, besøk i Dyreparken og oppdagelsesferd i fjæra.
Også har det vært alle de andre dagene. Hvor venner har kommet på besøk …
… og overnattet.
Turer på elva …
… og på museum.
Kattunger …
… og nye høner.
Da vi hentet hønene ble det litt kommers i baksetet.
Les hva som skjedde HER
Vi har kan hende brukt regntøy vel så mye som badetøy i år, men sommeren 2023 leverte varene likevel. Det eneste som var forutsigbart var at det var uforutsigbart, men evigheten viste seg likevel. 91 dager med sommer ligger bak oss og én står igjen.
Vi kunne kanskje ønsket oss mer, men egentlig tror jeg at 92 er akkurat passe, jeg. Nå står nemlig høsten og banker hardt på døra, og hadde det ikke vært for den og de andre årstidene, så hadde kanskje heller ikke sommeren vært så magisk?
For det har den jo egentlig vært, selv om det ikke alltid føltes sånn, der og da.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
