Tomatsuppe slik vi aldri har smakt det før

Med mindre dette ikke er første gang du besøker Hverdagen på Fjellborg, så vet du at husmora har en forkjærlighet for før. Jeg lever til en stor del i den overbevisning om at det meste var bedre før. Det var fram til jeg for et par uker siden lagde tomatsuppe.

Tomatsuppe-debutant

Og jeg får pent starte med en innrømmelse: Jeg har aldri laget tomatsuppe fra bunnen. Jeg har utelukkende laget posevarianter fra diverse produsenter.

Men, hva gjør man ikke for Prosjekt Henriette? (Eller for å unngå melk for den saks skyld.)

Jeg trengte noe lett og enkelt etter ei bursdagshelg full av kaker og søte saker. Da er suppe midt i blinken, og jeg pekte meg ut Tomatsuppe II som ukens prøveprosjekt i Prosjekt Henriette en tirsdag her for et par uker siden.

Prosjekt Henriette løper gjennom hele 2023 her på Fjellborg.
Du kan lese mer HER

Så langt alt vel

Oppskriften var enkel, og ingrediensene hadde vi. Ikke minst kjøttkraft, og ei flaske vin stod åpnet i kjøleskapet fra en oppskrift jeg skal fortelle mer om neste uke. En god start for tomatsuppe, og så langt alt vel.

Det liknet også tomatsuppe, etter som jeg fikk tomatpuré og kjøttkraft, vin og fløte opp i kasserollen. En litt merkelig lukt fylte riktignok kjøkkenet, men ikke er vel jeg vant til å lage mat med vin og la skylda på rødvinen.

Kjøttkraften hadde det ikke vært noen ulukt på, så den skulle det heller ikke være noe å si på …

Prosjekt Henriette: Makaroni og kokte egg til tomatsuppe

Tomatsuppe slik vi aldri har smakt det før

Jeg hadde vel muligens ant ugler i suppa allrede da jeg leste oppskriften, for jeg hadde kuttet ned fra to liter kjøttkraft til halvannen og spedd ut den siste halve literen med vann. Likevel …

Det var helt stille rundt bordet. Selv veslebror var taus, og det skjer i grunnen ikke så ofte. Og det var ikke bare stille. Det var en stillhet så tjukk at makaroniene jeg etter eget hode hadde tilsatt tomatsuppa for å få litt å tygge på kunne flyte på den. Trykkende, mildt sagt.

Tre, fire skjeer inn i tomatsuppemåltidet klarte jeg ikke mer, og utbrøt det alle tenkte: «Veslekæll er heldig som er sjuk og ikke orker mat! Dette smakte høgg!»

Og det smakte høgg! Det så ut som tomatsuppe og det oppførte seg som tomatsuppe, men det smakte ren kjøttkraft! Og vi var skjønt enige, både husbonden og jeg, at det ville ikke hjelpe hva slags kraft vi enn ville puttet i: To liter kjøttkraft er aaaltfor mye kjøttkraft!

Vi kaster ikke mat …

… men for Tomatsuppe II gjorde vi et unntak. Så grusomt smakte det, at det eneste bildet som ble tatt av seansen var det med makaroni og egg før det gikk i suppa. Alt annet gikk i glemmeboka.

Dog skal det sies, at jeg har egentlig trua på Tomatsuppe II. Den var enkel å lage og med ingredienser vi for det meste har i hus. Nå hadde vi jo allerede en stående, men vinen kan nok uten problem sløyfes. Jeg ville ikke åpnet ei flaske for én desiliters skyld.

Men, neste gang gjør jeg omvendt: Da tar jeg en halvliter kjøttkraft og halvannen liter vann. Det tror jeg blir mer enn nok kraft å lage suppe på!

Prosjekt Henriette fortsetter

Tomatsuppe-tabbe eller ei, så fortsetter Prosjekt Henriette med samme styrke likevel. Vi lar oss ikke knekke av litt suppe, selv om vi ikke var så beskjedne ved kveldsmaten den kvelden.

Ikke alt var bedre før, tydeligvis, og det er vanskelig å si om det er oppskriften i seg selv eller vår forventning til hva tomatsuppe skal smake. Ja, for det er jo ikke til å komme fra at en del har endret seg i kosten på drøyt nitti år! Fortsatt er jo kjøttkraft noe vi bruker som base i mange retter, men når jeg tenker meg om har jeg vel aldri sett en nyere oppskrift med slike mengder kraft i som to liter.