Likevel helt etter planen

Her på Fjellborg har vi allerede kommet halvveis i vinterferien. Den går visst raskere enn vi hadde tenkt, men likevel helt etter planen.

Ei pause

Etter sju fulle uker med vekkerklokke, lekser, sjukdom her og sjukdom der, så har vi unektelig sett litt fram til vinterferie nå. Ikke for at vi hadde så storslagne planer med reiser og utflukter, men fordi det skulle bli godt med ei pause!

Det er godt for noen hver, det, selv om vi også priser hverdagen. Vinterhalvåret er jo ikke akkurat en tid vi har overskudd av energi selv om vi likevel ligger litt på lading.

Nå er vinterhvilen snart slutt.
Les mer HER

Det har vært et kvartal med mye mørke og mye grått. Det er liksom ikke mer å hente, heller ikke av ekstra fridager og slikt som vi ellers ser fram til nå og framover. Da er det godt å ha vinterferien, og selv om den går raskere enn vi hadde tenkt, går den likevel helt etter planen.

Likevel helt etter planen

Før skoledagen ringte ut på fredag hadde vi ikke annet enn en løselig plan på hva vi ville gjøre i vinterferien. Ja, eller rettere sagt hva vi kunne gjøre i ferien. Det er jo grenser for hva man rekker på ei skarve uke, og det viktigste for oss er faktisk å få ei pause.

Derfor går også vinterferien likevel helt etter planen, selv om vi ikke hadde en ferdigspikret plan. Veslebror er i barnehagen mer eller mindre som vanlig, for det gir storebrødrene et litt friere spillerom enn hvis vi hadde måttet tilpasse alle aktiviteter til en bestemt fireåring. Og storebrødrene? De nyter friheten i ikke å måtte noe.

Ikke må de ha på vekkerklokke, og ikke må de passe på å få gjort leksene til rette tid. Ikke må de tilpasse frilek til sine egne og andres fritidsaktiviteter heller. Nå er det fritt fram. Det utnytter de til fulle ved å senke tempoet og å leke. Både alene og sammen med venner.

Hele poenget – likevel helt etter planen

Nettopp det syns jo jeg må være hele poenget med en vinterferie; å la barna få være barn. Fritidsaktiviteter er vel og bra, for det kan i riktige mengder gi barna mye verdifullt med på veien. Like fullt er det fint for barna ikke å måtte noe. Her hos oss har vi et forholdsvis lavt tempo i utgangspunktet, med bare én dag i uken bundet opp til organisert aktivitet, men jeg ser likevel hvordan skuldrene senkes hos barna nå i vinterferien. Det gjorde godt med ei pause nå.

Jeg burde antakelig disket opp med ferske boller og kakao hver kveld, men midt mellom to kakehelger lar vi utskeielsene begrense seg. Vi hadde dessert i dag, og så fikk det duge. Den viktigste kosen i vinterferien er den de finner i lek med kameratene. Det er leken som gjør at vi kan fastslå at vinterferien gikk likevel helt etter planen, til tross for ingen plan i det hele tatt.

Med samme ro

Selv om vi allerede er halvveis i vinterferien, gjenstår det jo fortsatt en halvpart. Av den skal noe gå til å overnatte hos besteforeldre, noe til å leke enda mer og alt sammen til bare å være med samme ro som hittil. Det blir veldig bra.

Også jeg, som ikke har vinterferie på samme måte, syns det er godt med en ukes pause fra det vanlige. Et lite avbrudd i tralten, liksom, og som gjør at vi kan gå på med fornyet pågangsmot neste uke. Da er det full fres like til påske, og dit er det jo slettes ikke langt.

Også gleder jeg meg selvsagt med ungene. Det er til stadighet snakk om hva barn fortjener i feriene sine, men våre barn mer trengte en ferie enn de fortjente noe som helst i den. De er strålende fornøyd med å gjøre «ingenting», for det trenger et menneske også. Så lever vi godt med at vi ikke finner på noe mer enn ingenting, for det gikk likevel helt etter planen. Så det, så!