Makronterte med bringebær

Prosjekt Henriette går sin gang. I dag står makronterte på menyen, og vi har fylt den med friske, deilige bringebær fra hagen. Og dommen? Les videre.

Bringebær til kaffen

I går delte jeg en utfyllende – men ikke uttømmende – liste over hva du kan bruke bringebær til. Saft og syltetøy er jo liksom selvsagte varianter for å konservere både hage- og skogsbær, men innimellom vil man jo nyte dem i sesong også.

Med det i tanken har jeg bladd litt i Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok. Min utgave skriver seg fra 1932, og jeg kan levende se for meg hvor hektisk det må ha vært på Dystingbo, hvor Henriette levde og virket, på denne tiden av året. Gårdsgutter og tjenestepiker som høstet, konserverte og stod på. Innen min Stor Kokebok ble utgitt, var Dystingbo som husstellskole allerede nedlagt, men gården var jo fortsatt i drift.

Fullt så hektisk er det ikke her på Fjellborg, men jeg skal hilse og si at vi har hendene fulle med bringbærhøsten nå for tiden likevel. Og, da er det jo godt å kunne sette seg ned med en kopp kaffe, slappe av og kose seg litt ekstra med makronterte. I oppskriften, som er delt under, oppfordres det til å fylle den med forskjellig frukt. Jeg har ikke variert mer enn at jeg har brukt både røde og gule bringebær, men makronterten stod ikke tilbake for bærene. Velbekomme!

Vil du ha flere tips til bringebærbruk?
Gårsdagens innlegg finner du HER

Makronterte

Du trenger

350 gr. søte mandler
4 bitre mandler
420 gr. flormelis
4-5 eggehviter (175 gr.)

Slik lager du makronterte

Mandlene skåldes, tørres og males; støtes til en fin deig med sukkeret og 1 eggehvite. Resten av eggehviten vispes stiv og blandes forsiktig med mandeldeigen. Et hvitt papir tilklippes efter fatets størrelse, smøres, og herpå helles halvparten av deigen. Resten av deigen trykkes gjennem sprut i ruter over bunnen. Stekes i ikke for varm ovn til den er pent gulbrun, men skal ikke være helt gjennemtørr. Når terten er kold, fylles rutene med forskjellig frukt.

Jeg stekte makronterten ved 180˚C i ca 25 minutter.

Ikke helt som forventet

Jeg hadde mine mange anelser allerede da jeg var i ferd med å smøre deigen utover; den var forferdelig bløt. Jeg tør imidlertid ikke å si om dette skyldes

For lite piskede hviter
Alderen på hvitene
At jeg tok snarveien om mandelmel
Andre forhold

Eller en kombinasjon av alt – eller også bare en dårlig bakedag. Uansett: De rutene jeg skulle lage, de fløt utover nesten umiddelbart. Innen makronterten var stekt, var det bare svake spor etter dem; akkurat som et dyretråkk som kan forveksles med en sti i skauen. Jeg løste det enkelt og greit ved å grave ut en liten grop i hver rute med en teskje for å få plass til bærene.

Og – du skal ikke skue hunden på hårene, heter det seg. Veslebror, som elsker alt av kaker som har mandler i seg, var hoveddommer i dagens Prosjekt Henriette, og etter hans dom å dømme, er makronterte mer enn godkjent!

At det attpåtil var bringebær på toppen av terta, gjorde den om mulig bare enda bedre etter hans smak. Så ja: Makronterte har tålt tidens tann. Som sensommerkake med bringebær på var den helt perfekt! Utover høsten lurer jeg på om ikke jeg skal bruke den som utgangspunkt for en epleterte? Eller kanskje med pære? Kun fantasien setter grenser!