Julekake I

Stor Kokebok har hele tre oppskrifter på julekake, men hvilken er best? Det må vi finne ut! Først ut i vår uhøytidelige konkurranse er Julekake I.

Med eller uten sukat

Av all tilgjengelig gjærbakst her i verden, så er det julekake som er min store svakhet. Jeg elsker julekake!

Helt ubetinget kjærlighet er det dog ikke. For, den må være hjemmebakt og den må være fri for sukat.

«Jammen sukat er jo godt!» insisterte veslekæll på da husbonden og jeg diskuterte «med eller uten sukat» her om dagen. Han hadde vel en tanke om å gi pappa (les: team sukat) seieren, men ble stilt til veggs av mor:

«Hvordan vet du det? Når har du spist det?» «På skolen, vel? Før jul får vi jo sånn!»

Gutten tenkte på lussekatter, og gav mutteren umiddelbart seieren da fatter’n forklarte hva sukat – og ikke lussekatt – faktisk er for noe. «Æsj!»

Men, tilbake til Julekake I.

Det er ikke bare, bare å huske hva som er hva bestandig! Har du hørt om kråkedagen?

Hva det er kan du lese om HER

Julekakekonkurranse

Det er den årstida igjen. Den mørke, du vet, og lysta på noe godt river og sliter i en sleten stakkar. Også er det jo under ei uke til slakt og behovet for litt kaffemat melder seg. Hei, gjærbakst!

Jeg har gått og snust litt på dem en stund, og denne uka gikk jeg i gang med julekakeoppskriftene i Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok. Hele tre oppskrifter er å finne, kun «avbrutt» av en kaffeterte; mon tro nå hva den gjør midt inne i rekka av julekaker?

Jeg har bestemt meg for å teste ut alle de tre julekakeoppskriftene. Hvilken er egentlig best?

Og jeg begynte på begynnelsen, med Julekake I. Ja, for fru Schønberg Erken har nummerert dem, må vite. Julekake I, II og III.

Julekake I i 2023

Å lage julekake er ikke noe hokus pokus, enten det er Julekake I, II eller III. Det er først og fremst framgangsmåten som skiller dem fra hverandre. Ingrediensene og mengdeforholdene er liksom i samme gate.

Også er det jo ikke til å komme bort i fra at gjærbakst i 1932 antakelig var noe annet enn gjærbakst er i 2023. Jeg kan i alle fall ikke skjønne annet, for min salige oldemor hadde neppe en 800 watts eltemaskin til å kna deigen for seg. Det har jeg!

«Melet siktes i trau eller fat. Halvparten av melken lunkes, og gjæren opløses heri; tilsettes så meget av melet, at man får en tynn deig, settes til heving til det synker ned i midten.»

Og – jeg er opptatt av at det skal funke også i hverdagen det jeg pusler med. Derfor bruker jeg eltemaskinen når jeg baker i stedet for trau (!) uansett hva den like salige Henriette sier. Jeg har likevel forsøkt å legge meg så nært til framgangsmåten som det står i Stor Kokebok som fornuftig er.

Resultatet for Julekake I?

Julekake I stod på bordet i går kveld. Innimellom brødbakst og utskjæring av gresskar begynte lukta av julekake å smyge seg rundt på kjøkkenet.

Jeg har ikke sterkere karakter enn at jeg røk på en aldri så liten julekakesmell. Det er virkelig min store svakhet.

Resten av familien ble med i fallet, og det som skulle være bare en liten smaksprøve før fryseren ble plutselig ei hel julekake. Sånn kan det gå, gitt!

Men, det gir jo Julekake I en god sjanse i den store julekakekonkurransen? Når én av tre bakte forsvinner sånn på 1-2-3. Så får vi se, da, hvordan det etter hvert går med Julekake II og III.

Er du glad i julekake? Og kanskje et enda viktigere spørsmål: Er du glad i sukat?

Vi var visst tom for sukat sist gang også, vi, gitt. Rosiner også, men alt ordner seg!

Se bare HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg