Høns à la Royale

Prosjekt Henriette startet på kongelig vis like etter nyttår, med Høns à la Royale. Så er det store spørsmålet, da, var høne à la 1932 godt?

Elle melle?

Hvor starter du når du har en oppskriftsbok på 806 sider? Hvilken oppskrift følger du først når du skal velge deg minst én hver uke i et helt år?

Lurer du på hva Prosjekt Henriette er?
Du kan lese mer HER

Ja, si det. Jeg kunne valgt å arbeide systematisk, og det ville antakelig vært det enkleste på flere måter, men det ville bryte med et annet viktig prinsipp jeg har satt for Prosjekt Henriette. Det skal nemlig være overkommelig!

I det ligger det at det skal være litt slingringsmonn, og at jeg skal ta av det vi har.

Da prosjektet ble igangsatt den første uka i januar, falt dermed valget på en rett hvis ingredienser vi hadde, nemlig høne!

Stor Kokebok har så mange spennende oppskrifter med høns at damene på låven lever farlig, men enn så lenge har jeg enda litt hønsekjøtt liggende i fryseren etter slakta i høst. To av dem fikk bli til Høns à la Royale.

Men det blir kan hende lenge til neste slakt, når vi har sett hvor galt det kan gå!
Jeg har slaktet høner og så traff øksa meg finner du HER

Høns à la Royale

Kongelige høns er det da slettes ikke noe i veien for å starte året med? Nope.

I all min enfoldighet forstår jeg ikke hvorfor høna mer eller mindre har forsvunnet fra markedet som mat. Hønsekjøtt er jo så mørt og smakfullt! Det nærmest smelter i munnen.

Høns à la Royale var intet unntak. Jeg skal ikke gjøre meg hemmelighetsfull: Hele familien var enig i at Høns à la Royale var velkommen på middagsbordet på Fjellborg igjen.

Om Høns à la Royale

Oppskriften var egentlig veldig enkel. Det tidkrevende var jo å få kokt hønedyret, men det er verdt å vente på.

Før hønsehøken oppdaget hvor vi bor, hente det hønene fikk lufte seg sånn skikkelig.
Se bare HER

Det jeg likte spesielt godt ved Høns à la Royale var at også kraften skulle brukes. En god del av den skulle nemlig i sausen, som forøvrig bestod av egg og smør (eller melkefritt margarin, som det brukes her i huset). Jo, også en liten skvett fløte (matfløyel). Nam, nam, nam!

I tillegg til å benytte melkefri alternativer der det var på sin plass, gjorde jeg også et bytte på soppen. Nå smaker champignons, som oppskriften inneholdt, helt nydelig, men når jeg har matboden full av tørket skogssopp, blir det tørket skogssopp. Kantarell, for å være mer nøyaktig. Kantareller setter jo en del smak, men god smak, så det lot jeg passere og tenkte at vår salig Henriette nok bifaller et slikt bytte. I alle fall når hensikten er å ta det man har og å drifte sin husholdning på et forsvarlig, økonomisk vis.

Anbefales retten?

Ja! Skal Prosjekt Henriette gi slike hverdagsfester hver eneste uke, er det bare å glede seg.

Godt, ukomplisert og likevel en fest å spise. Det fordrer jo selvsagt at du har tilgang på ei høne, skal du lage Høns à la Royale, men har du det, er det bare å ta på forkledet og lage kongelig høne til middag.

Vi kommer i alle fall til å lage Høns à la Royale flere ganger, og jeg var, når sant skal sies, litt trist da jeg spiste opp siste rest noen dager etter.

Så, da erklærer vi Prosjekt Henriette for åpnet, og ser fram til neste oppskrift som skal prøves ut!