Lufte høna
Det er jo få ting som kan virke mer idyllisk enn et hus i skaukanten med utsikt til vannet og frittgående høner i hagan, men vi er litt pingler når det kommer til idyll, altså. Det hjelper ikke engang med rosa filter.
Vel er det trivelig med høner som sparker rundt og lever livet, men ikke noenogtredve frittgående høner som legger egg og møkk akkurat der det måtte passe dem. Jeg tør nesten garantere at det som passer dem, ikke passer meg. Bestefar, for eksempel, hentet ei høne i gangen her i formiddag, og det er et eksempel på «passer ikke meg».
Likevel hender det at vi slipper dem ut i litt mindre flokker – til hanens store forvirring, om han ikke får være med ut. De siste par dagene, har vi faktisk vært riktig så tøffe, og sluppet ut hele ti stykker på én gang, og som de koser seg!
Ikke minst med å erte på seg de som ikke fikk være med utenfor garden.
Det er mye og undersøke og hakke på.
Veslebondens forlatte Pelle, for eksempel.
Å kunne bruse litt med fjøra,
på en helt vanlig mandag.
Ja, eller rett og slett bare trippe rundt…
… med sola i kammen,
og verden for sine føtter.
Jeg tror ikke det er så verst å være høne på Fjellborg da.
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?