Eksperimentet med humlegjær – del 2

For en tid tilbake lagde jeg hjemmelaget gjær. Nå har jeg bakt med denne humlegjæren. Hvordan ble resultatet?

Husker du eksperimentet?

For en tid tilbake delte jeg her på bloggen at jeg i Prosjekt Henriette hadde prøvd å lage hjemmelaget gjær på humle. Jeg som hele mitt liv har gått rundt og trodd at humle var utelukkende til ølbrygging, også viser det seg at man kan lage humlegjær også? Klart det måtte prøves!

Da jeg først skrev om denne hjemmelagde gjæren, avsluttet jeg innlegget med en liten, uhøytidelig spørreundersøkelse. Hadde dere trua på eksperimentet, eller var butikkbrød det tryggeste valget? Jeg kan røpe at av de som svarte, så var 100 % sterke i trua. Jeg husker også at jeg tenkte at det var godt noen hadde trua, for selv var jeg, ærlig talt, mer skeptisk.

Nysgjerrig på innlegget om humlegjæren, og oppskriften i sin helhet?
Du finner det HER

Men, nå har jeg altså prøvd denne hjemmelagde gjæren. Så får vi se, da. Er du spent på resultatet av ekseperimentet?

Eksperimentet med humlegjær – del 2

Det skal jeg innrømme at jeg også var da jeg satte deigen som ble valgt til å teste ut denne gjæren. Nå kommer det muligens ikke som noen overraskelse, men det ble en deig etter en oppskrift fra Stor Kokebrød. Vannbrød; det kommer med oppskrift og dom litt senere. For nå syns jeg at eksperimentet med humlegjæren skal få fullt fokus.

Da jeg hentet fram gjæren var jeg fryktelig spent på hvordan den i det hele tatt ville se ut. Den rakk og stå litt fra jeg lagde den til jeg prøvde den. Men, tenkte jeg, så skulle det ikke mer enn seks skjeer til per liter væske, og det er en ganske drøy batch med gjær, så den var nok ment å vare en stund også, tenkte jeg. Dermed gjorde nok ikke tiden så mye fra eller til. Og den så bra ut!

Jeg satte deigen om kvelden. Tross alt skulle den jo kaldheve. De skulle også brødet etter oppskriften jeg valgte, så det var ikke et helt tilfeldig valgt brød. Jeg eltet den fin og blank og satte den så fra meg utendørs. Ville den ese til dagen etter?

Jeg er fortsatt skeptisk

Nei, er vel kort og godt svaret på det. I alle fall kunne ikke jeg se noen synlig forskjell med mitt blotte, nærsynte øye. Siden jeg ikke hadde andre planer enn å være hjemme den dagen, lot jeg deigen stå til kvelden igjen. Da hadde den fått et døgn, og det så jeg at et par andre av de oppskriftene jeg hadde vurdert for kaldheving og dette eksperimentet, også krevde.

Flere timer til tross, så var deigen av samme størrelse da jeg bestemte meg for å bake ut brødene. I følge oppskriften skulle deigen deles i fire og stekes umiddelbart i varm ovn. Å få delt deigen i fire, var i grunnen et eksperiment for seg selv, for den var av den klissete sorten, men delt ble den – og stekt også.

Hevet brødene noe mer i ovnen? Nei. Og da var det jo fryktelig spennende hvordan brødene så ut inni. Ikke minst, hvordan de smakte!

Innvendig minnet de mest om surdeigsbrød som de ser ut når starteren ikke har vært helt våken. Smaken var det imidlertid ikke så mye å utsette på, men det var et tydelig hint av humle. Helt klart.

Bange anelser

Brødene har jeg bestemt meg for ikke å komme med noen videre dom over riktig enda. Jeg har lyst til å bake dem med vanlig gjær også, og ikke bare humlegjær, for å se hvordan brødene blir da. For å ha noe å sammenlikne med, liksom.

Sånn sett kan jeg kanskje ikke helt uttale meg så skråsikkert om den hjemmelagde gjærens effekt heller. Den har definitivt ikke vært god, men så har jeg heller ikke noe egentlig sammenlikningsgrunnlag. Med det sagt, så minner denne humlegjæren meg veldig om surdeig på flere måter. Surdeigsbaking tok det litt tid før jeg fikk riktig taket på, så jeg er ikke fristet til å legge dette eksperimentet på hylla riktig enda. Det er jo ikke slik at jeg går tom for gjær med det første. Seks skjeer brukt av en god liter er jo ingenting.

Kan temperaturen på humlegjæren avgjøre resultatet? Den skulle, i følge Henriette Schønberg Erkens oppskrift, oppbevares i kjeller, men hvilken temperatur har egentlig en kjeller? Det blir jo litt som å spørre hvor langt er et tau, men jeg vil jo anta at en kjeller i 1932 var nokså kjølig. Vil det hjelpe om jeg tar humlegjæren opp i romtemperatur noen timer før bruk? Jeg har mine anelser, til tross for at oppskriften ikke sier noe om det.

Eksperimentet med humlegjær del 3?

Hva var det egentlig folk visste før i tiden, som en slags taus kunnskap, som vi ikke vet i dag? Siden Henriette ikke har skrevet oppskriften på hjemmelaget gjær mer detaljert og utfyllende enn hun faktisk gjorde? Det lurer jeg faktisk også på, for mer enn oss visste de nok!

Det gjør også Prosjekt Henriette så spennende, syns jeg, for det er som å røre rundt i gamle minner. Noe som du liksom akkurat ikke får taket på. Jeg har, underveis, fått mer trua på humlegjæren, jeg også, men innser samtidig at kunnskapen om denne hjemmelagde gjæren nok har gått litt tapt i allmennkunnskapen på snart hundre år.

Da er det vel på tide å forske litt, da? Sånn så vi får taket på det igjen, og kan dra nytte av humla til mer enn øl? Ja, for det var jo noe av tanken med Stor Kokebok også, å lære landets husmødre å ivareta og bruke den maten vi hadde her til lands.

Ikke minst ønsket Henriette Schønberg Erken å lage en kokebok som tok hensyn til de forskjellige husholdningers økonomi!
Les mer HER

Jeg slipper, med andre ord, ikke humlegjæren min riktig ennå. Når jeg forsker videre, skal jeg begynne med temperaturen og se hvor den fører oss. Kom gjerne med innspill til dette eksperimentet, du også, hvis du har noe på hjertet. Humlegjæren min og jeg er lutter øre, og kommentarfeltet under innlegget her er åpent! Sammen finner vi ut av det, tror du ikke?

Humlegjær del 3 kommer snart, så følg med!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg