Kommer julenissen snart?

«Kommer julenissen snart?» Jeg tror vi svarte på spørsmålet hundre ganger i går! Og til slutt, så kom han, og julaften på Fjellborg var komplett for både store og små.

Kommer julenissen snart?

«Kommer julenissen snart?» Klokka var ikke engang passert sju på morra’n da spørsmålet kom første gang. Hvem kan vel sove lenge når det er julaften? Innen klokka ble halv åtte var vi fulltallige i sofaen i TV-stua. Selv om det fortsatt var lenge til kvelden og nissebesøk, hadde han heldigvis stukket en tur innom på natta for å fylle strømpene våre.

Familiefrokostene står høyt i kurs i helgene, men akkurat på julaften gjør vi et unntak. Da frister det mye mer å sitte i pysjen foran TV og se på alle julefilmene. Og innimellom, selvsagt, spørre: «Kommer julenissen snart?»

Siste episode av Snøfall, Snekker Andersen og Julenissen, Tre Nøtter til Askepott og hele regla. Vi har sett det før, men må se det igjen. Og sakte, men sikkert blir den mørke morgenen til lys dag. På selveste julaften.

Grøt til nissen

Vi kan imidlertid ikke bare se på TV hele dagen. Vi har visse plikter også på julaften. Det viktigste av alt er selvsagt å huske på å sette ut grøt til nissen.

Hvilke tilstander skulle det vel bli på Fjellborg om ikke nissen fikk grøten sin?

Ungene varmer grøten, strør sukker og kanel på og har et digert smørøye i før grøten bæres ut på det vi kaller låven.

Siden er det inn å holde vakt ved hvert sitt vindu, for det kan jo tenkes at vi kan få et glimt av nissen her om vi er heldige. Igjen må spørsmålet besvares: «Kommer julenissen snart?»

Og se der! Plutselig dukker det opp noe rødt langs husveggen her. Det er ikke den julenissen som kommer med gaver, men en nisse er det helt sikkert! Han sniker seg inn på låven og blir borte en lang stund.

«Nå spiser’n grøten, mamma!» Ja, for pappa er selvsagt ikke hjemme akkurat når nissen kommer forbi. Det er jo typisk, det, at han akkurat da er hos naboen med en liten julegave.

Kommer julenissen snart?

Nissen har fått grøt og nissen har spist. Ute begynner det smått om senn å mørkne igjen, og da er det at mamma jager alle ut av kjøkkenet. Nå skal julemiddagen lages og siste hånd på verket før gjestene kommer legges.

Mens jeg står på kjøkkenet hjelper husbonden den minste på med klærne. Da skjønner han at det nærmer seg, og spør igjen: «Kommer julenissen snart?»

Ikke lenge etter at siste skjorteknapp er kneppet og bunadssøljene er festet, ringer det på døra. Det er ikke nissen, men beppe, beppemor og tante er en god erstatning i gledens iver. Ja, for når gjestene kommer, da må det jo snart komme en nisse også?

Julemeddæ’n 2023

Endelig slår klokka 17. Maten er ferdig, men før vi sier velkommen til bords haster vi bort til vinduet i stua og slår det opp. Kan vi høre kirkeklokkene?

Tradisjonen med kirkeklokkene er noe av det viktigste for meg på julaften.

Les mer HER

Litt skuffet konstaterer vi at vinden blåser feil vei i år, men skuffelsen er glemt når vi sekunder senere sitter ved middagsbordet. Julemeddæ’n 2023 skal fortæres!

Fetet opp for egen regning siden mai og slaktet i november. Vi vet hvilket arbeide som ligger bak maten og spiser den med andakt.

Livet som sjølberger er med oss selv på julekvelden.

Julemeddæ’n kan du lese mer om HER

Da er det ekstra hyggelig å få skryt for at maten er god også. Skjønt, ikke alle bryr seg for mye om middagen. Så fort første porsjon medister er spist, spørres det igjen: «Kommer julenissen snart?»

Når svaret avslører at han enda er et stykke unna, kan utålmodigheten like så godt døyves med ei medisterkake til. Også er det jo dessert …

Nå kommer julenissen!

Men så! Når det er ryddet etter middagen, og de voksne er ferdig med å klage over hvor mette de er, da hører vi plutselig at det dunker i veggen!

«Ho, ho, ho! Er det noen snille barn her?» En velkjent stemme lyder fra gangen, og ungene farer opp. Ingen flere spørsmål om julenissen kommer snart. Han er her!

Og han har med seg pakker til alle sammen. «Det var akkurat sånn jeg ønska meg!» Veslebonden er ellevill over ny refleksvest med navn på, og veslebror det samme over en Lego-pakke.

Veslekæll på sin side tar gaveåpningen med knusende ro, men også han er strålende fornøyd når julegavene er åpnet. Særlig fordi mamma og pappa ikke hadde glemt å kjøpe gave til ham likevel, selv om han et øyeblikk var litt i tvil. Noen ganger kan en mamma være så dum!

Alle tiders julekveld

Omsider senker roen seg. Julenissen har vært på besøk og kvelden var med det vellykket. Under treet lå fine gaver til alle, og all fikk nok minst én skikkelig overraskelse.

Gamlestua får en kjapp ommøblering mens mamma er på kjøkkenet og henter småkaker og julegodter. Akkurat da ser det ut til at småkakene ingen ende vil ta, når skål på skål bæres inn i stua, men så er da heller ikke julekvelden kvelden det skal spares på.

Vi sitter i salongen, drikker kaffe og julebrus og gomler risboller og pepperkaker. I krokene sitter ungene og leker med nye gaver og kaller av og til på en voksen som skal være med i leken.

Når klokka nærmer seg ti er både unger, gjester og vertskap slitne. Om enn aldri så hyggelig, så er julaften også en skikkelig utladning. Vi takker for en fin kveld, fine gaver og et fint selskap.

Det gjespes. Trøtte, små nisseunger sendes på badet og puttes i seng. Bunadsknapper leveres i en håndfull til mamma. Det ville ikke vært julaften hvis ikke. De fineste julegavene får være med i seng. To armer legger seg rundt halsen min og drar meg tett ned til seg. «Mamma? Dette har vært verdens beste julaften!»

Jeg går ned trappa, kikker ut på snøen som ligger utenfor, går på badet, henger fra meg penkjolen og tenker at jammen hadde ikke ungen rett. Dette har vært verdens beste julaften.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg