Nyttårsaften 2022 og tanker om 2023
Nyttårsaften 2022. Jeg smaker litt på følelsen. Det er fest, men også en dag for refleksjon. I dette innlegget får du refleksjonene rundt sjølbergerlivet og hverdagen i 2022 – og 2023.
Tid for refleksjon
Nyttårsaften 2022, så kom du, da. Årets aller siste dag. Jeg syns i grunnen det er mer trist at ei flott julefeiring går mot slutten, framfor at vi nå er ferdig med nok et år. Skjønt …
Eller nei. Nyttårsaften er en dag jeg forholder meg temmelig nøytral til. Nok et år er gått, men det er først i slutten av februar at jeg personlig vil merke det. Men, alderspanikken får vi filosofere over en annen dag.
Nyttårsaften er uansett en fin dag for refleksjon, og nyttårsaften 2022 er intet unntak. Hva har fargelagt året som har gått, og hva skal få fargelegge det neste?
Nå gjorde jeg jo opp status for Hverdagen på Fjellborg tidligere i romjula, og mine egne minnerike øyeblikk like så. Men, kom vi noe lenger enn vi var i fjor?
Gikk du glipp av det?
Se HER og HER
Et nytt Europa
Mye har forandret seg i hverdagen til mange av oss på et år. Jeg har skrevet en god del innlegg om det i løpet av året også. Alle krisene; pris-, drivstoff-, strøm-, dagligvare-, fattigdom-, … En eller annen gang i løpet av 2022 begynte vi å ane at ting var i endring, og mye startet vel med de utrolige nyhetene vi våknet til 24.februar.
Hvordan skal vi møte alle utfordringene når verden snus på hodet?
Les mitt forslag HER
Her på Fjellborg kan vi nok ikke si at hverdagen har endret seg så altfor drastisk. Også vi merker økte kostnader på det meste, men den største forskjellen vi kan si å ha merket er at det vi har puslet med i snart ti år allerede plutselig er blitt aktuelt for flere. Aldri før har jeg hørt om flere med poteter i hagen enn i år.
Poteter i krisetid
Les innlegget HER
Og, det er klart man gjør seg noen tanker også, her man sitter nyttårsaften 2022: Hvordan vil 2023 bli?
Store ord
Det er lett å skrive med de store ordene når man skal notere ned drømmer og håp for året som kommer. Om glade barn og gode minner og hele regla. For all del: Alt det ønsker vi oss.
Men, når jeg nå sitter her, nyttårsaften 2022, så har jeg også lyst til å legge meg året som har gått på minnet når jeg håper og planlegger for det neste.
De personlige målene og drømmene er nå én ting, men de store linjene i hverdagen og livet vi lever fanger også oppmerksomheten min.
Beredskap
Beredskap. Det er et ord vi har støtt på titt og tett i år. Og jeg tror, uten å bli en gal dommedagsprepper, at beredskap blir viktig også i 2023. Om vi ikke hele tiden vil stå i full beredskap, så vil vi nok gradvis endre tankegangen vår rundt mye.
Her på Fjellborg også. Jeg har så smått begynt å lukte på neste års odlingsprosjekter, og planene er utvilsomt farget av hva vi kan trenge i stedet for bare hva vi har lyst på. Hadde plassen vært uendelig hadde det ikke spilt noen rolle, men sånn luksus har vi ikke.
Og nok en gang dukker sytråden opp. Jeg tror den av nødvendighet vil bli enda viktigere, men også vil jeg at den skal bli viktigere. Vi nærmer oss et veiskille som samfunn. Det må vi også ta innover oss hver og én.
Jeg er inspirert av en sytråd
Du kan lese mer om den HER
Festbremsen nyttårsaften 2022?
Også høres det veldig tungt og alvorlig ut, alt sammen. Det er ikke meningen å være hun som ble festbremsen nyttårsaften 2022.
Alvorlig er det, men ikke nødvendigvis så tungt. For selv om verden er i endring, så finner jeg likevel en glede i at det vi pusler med her på Fjellborg, og allerede har puslet med i flere år, har betydning. Også på et etter hvert dypere nivå.
Jeg tror ikke at verden går under. Ikke tror jeg at sjølberging på husholdsnivå vil bli en livsnødvendighet igjen heller, i alle fall ikke i samme grad som tidligere. Men, jeg tror at det å klare seg selv, og kunnskapen om det, vil være et gode. Om ikke annet så for å få midlene til å strekke lenger, slik at vi fortsatt kan gjøre mye av det vi vil.
Ett ord
Om jeg skal velge ett ord som jeg tror vil bli gjeldende for mange det neste året, og som jeg også vil styre etter selv, så er det nøysomhet. Det ligger mye glede i å kunne glede seg over lite, og den gleden vil jeg ha!
Når jeg sitter her, nyttårsaften 2022, og ser inn i 2023, så ser jeg fortsatt mye arbeide. Møkk under neglene, tidlige morgener, og uforutsette utfordringer. Men, jeg ser gleden ved det. Jeg ser gleden ved å ta vare på det vi har, utnytte ressursene vi er gitt, og å utfordre seg selv gjennom prøving og feiling for å nå sine små og store mål.
Nyttårsaften 2022
Men, aller først ser jeg hygge! Nå er det nyttårsaften 2022 og en fin kveld ligger foran oss. På ovnen står potetene og koker, og bordet er dekket til fest. Godteribuffet venter oss utover kvelden og den spenningen vi alltid kjenner på rundt midnatt vil vi forhåpentligvis kjenne på i kveld også.
Og – hva hadde vel festdagene vært uten hverdager, og hverdager uten fest?
Et riktig godt nyttår ønskes deg som leser og følger Hverdagen på Fjellborg. Tusen takk for følget i 2022, og velkommen igjen i 2023 (eller i morra, da).
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg