Forberedelser til nyttårsaften – er vi i rute?
I dag har husmora omsider tatt seg selv i nakken. Det trengtes etter en forholdsvis lat romjul. Men, var det nok? Er jeg i rute til i morgen og med forberedelser til nyttårsaften?
Forberedelser til nyttårsaften
Ja, for i morgen er det nyttårsaften. Tenke seg til! Men, egentlig, så syns jeg det er lenge siden den forrige. Det tar jeg som et godt tegn, for det kan jo bare bety at vi enten har fylt året med så mange opplevelser at nyttårsaften i fjor har seget langt bak i minnet eller også at vi faktisk har klart å senke tempoet litt.
Her på Fjellborg skal vi ha nyttårsaftengjester for første gang siden før pandemien brøt ut. Det gjør i det store og det hele ikke så veldig stort utslag på forberedelsene til nyttårsaften, for vi har ikke lekt nyttårsaften i pandemitid heller, vi. Men, noe må jo uansett gjøres!
Gamlestua, for eksempel, har fått litt lunk. Eller grunnvarme, om du vil. Med avstengte dører på grunn av vilter pusekatt, er ikke dryssende juletre et problem i år. Det oppbevares kjølig, for å si’re sånn.
Også har jeg strøket duk og dekket bord. Sistnevnte med god hjelp fra veslebror. Mens julaftensbordet gjerne går litt mer i natur, så skal nyttårsaftensbordet liksom rope litt mer fest. Til dels en tøff utfordring for ei som ikke skeier mer ut enn … Nei, vent. Jeg skeier ikke ut. Dog, gull og glam og glitter finnes i ei kasse på kottet og nå er den hentet fram!
Nyttårsdesserten
Enda viktigere, ja aller viktigst av alle forberedelsene til nyttårsaften, faktisk, så er morgendagens dessert! Nå er den laget. Hjemmelaget sjokoladepudding med hjemmelaget vaniljesaus ved siden av. Bedre blir det ikke. Jeg lover!
Vil du ha oppskriften?
Du finner den HER
Det er liksom årets siste utskeielse (OK, så skeier jeg visst litt ut likevel) før alt blir så meget, meget bedre første påfølgende hverdag etter rakettene. Som vi ikke har kjøpt.
Vi er klare for nyttårsaften og fest
Finklærne ble jo strøket og hengt fram allerede mandag før jul, så de er det bare å trekke på seg litt før gjestene står på trappa. Deretter er det bare å håpe på det beste for kvelden og det nye året. I første omgang innebærer det kryssede fingre for at man holder seg våken til midnatt. Og, at veslebror forstår konseptet «sove ut» på januars første dag.
Noe mer da? Noe jeg har glemt i forberedelsene til nyttårsaften? Nei? Tror ikke det. Da går vi for en fin nyttårsaften i morgen, da?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
Har du lest dette?
