Mai, du var en fest
Mai er ved veis ende, og det er på tide å føre inn i livets stilbok. Mai, du var en fest! I rødt, hvitt og blått, med is og kaker. Furet i hånden og værbitt i fjeset. Her er mais status.
Mai, du var en fest
Det var med et åpent sinn vi møtte mai for 31 dager siden. Et sinn likevel farget i rødt, hvitt og blått. Maimåneden er jo festmåneden over alle, og mai, du var en fest!
Vi startet festen allerede på første dagen, og feiret husbonden som fylte år på tampen av april. Kjøkkenbordet var dekket av kaker og fylt med familie. Det satte liksom standarden for en god måned, og derfra gikk det slag i slag.
Vil du ha et gjensyn med maikladden?
Du finner den HER
I mai er det alltid hyggelig å pynte oppholdsrommene her i rødt, hvitt og blått. Ikke bare bygger det opp gleden og forventningen mot den 17., men det er jo også så pent mot alt det ferskgrønne, liljekonvallene og forglemmegeiene. Og pynte, det gjorde vi!
Slapp billig unna
Da jeg skrev maikladden, var jeg rimelig sikker på at jeg måtte justere barnas festdrakter for både lengde og bredde. Så feil kan man heldigvis ta! Selv veslebror gled inn i sin i størrelse 116, selv om det nok var for siste gang. Fire knapper måtte festes og ei bunadsstrømpe stoppes. Siden var vi i mål med bekledningen for nasjonaldagen.
Ja, til og med bunaden min satt som et skudd, og det er alltid med en viss lettelse at siste hempe hektes uten besvær når plagget prøves et par uker før den store dagen. Mai, du var en fest uten tanke for trange klær og takk for det!
Kanskje skyldtes det all hverdagsaktiviteten jeg tok høyde for? Ja, for der innfridde kladden 100 %!
Mai, du var en fest med 17.mai som den største
Med bunader i riktig størrelse og huset kledt i rødt, hvitt og blått, var vi klar for 17.mai i midten av måneden. Vi, som alle andre. Mai, du var en fest, og med 17.mai som den største.
Om morgenen, den 17., da veslebror og jeg stod og ventet på bussen til byen, slo tanken meg: Norge må være på sitt aller, aller peneste 17.mai. Med nysprunget løv på alle trær, grønne jorder, løvetannenger og mørkeblå himmel. Sola speiler seg i elvekrusningen, og fra alle hus og tun knitrer det i rødt, hvitt og blått. (Ja, for været ble finere bare minutter senere etter bildet ble tatt.)
Nasjonaldagen opprant som en skikkelig nasjonaldag skal: Barnetog, slitne føtter, russekort i lomma, ketchup på skjorta, en mage full av is og mat, smilende ansikter, latter, … Vi hadde det så fint!
Mai, du var en fest – for bjørka
Fullt så fint var det ikke at bjørketrærne hadde en pollenspredning i år som slo alle rekorder. Mai, du varen fest for bjørka! Ikke fullt så mye for oss. Et par av ungene og jeg har vært nær sagt sjuke, flere dager denne måneden. Pollenallergien har slått oss fullstendig i bakken.
Det har også ført til at det ikke har blitt alle de utenettene jeg hadde drømt om å få i hengekøya. Jeg burde jo visst bedre da jeg skrev kladden, men det kommer flere netter. Mindre pollen. Allerede er det på bedringens vei, men at sesongen er særdeles tøff i år er hevet over en hver tvil.
Men, men. Det man ikke får gjort ute, det får man gjort inne. Til tross for mye vårarbeid, så har jeg klart å holde meg ajour med arbeidet inne også. Det kan jeg takke pollenspredningen for, så det er aldri så galt at ikke det er godt for noe.
Vårarbeidet i mai
Pollenspredning eller ei, så må ting likevel gjøres ute i mai. Det har vi også gjort. Kjøkkenhagen har tatt form, og nå er alt sådd og plantet. Ute spirer gulrøtter og rødbeter, og purreløken har også fått sollysets varme på seg.
I drivhuset er tomatplantene jeg har vært litt bekymret for i ferd med å vokse seg store og sterke. Jeg øyner håp for matfatet i år, og fryder meg langt inn i sjelen hver gang jeg åpner drivhusdøra for et ærend. Eller, bare en kikk fordi det er så gøy. Og jordfreseren? Den startet og gikk lydig.
Grisene vokser og trives, og trives ser det også ut til at de andre dyrene våre gjør. De første skattekassene er kommet på i bigården, og bifolkene vokser seg stadig sterkere for sommersesongen. Mai, du var en fest også for sjølbergeren.
Mai, du var en fest
Ja, kjære mai, du var en fest. Også i hverdagen. Ivrige hender, fra den fire år gamle til veslebror, til gammel-faffas på nesten 84, kom med blomsterbuketter av alle slag. De har gledet øyet og varmet hjertet.
Kaffekoppene har vært mange, smilene enda flere. Det er så mye å glede seg over i en måned som mai. Duften av syriner, lyden av gjøken, buldrende tordenvær og lufta etter en forsommerskur. Korsang, vinterbleke ben i kortbukser og fregnene som fyller ansiktet som alltid har en strime av jord ett eller annet sted. Hendene har vært akkurat så svarte hele måneden som jeg spådde at de ville bli, og gleden over å arbeide med og i naturen fyller hele meg.
Vinduer som atter står på gløtt og lyse kvelder. Maimåned er over, og mai, du var en fest, men det er mer i vente. Mai var starten, og nå venter resten. Det gledes!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
