Helter og prosjekter

Om du følger Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så fikk du ganske sikkert med deg at det var mer enn bare barnebursdag på gang i helgen som var. Det var jo gravemaskin, også!

I et forsøk på å få samlet all redskap, traktorer (!), hengere og vedpaller, så ble vi tidligere i høst enige om å gjøre noe med området bak garasjen vår. Om ikke det komplette kaos, så har det i alle fall hersket en viss uorden der siden vi overtok, og ganske sikkert siden før det også. I helgen fikk vi ordnet det til slik at pappa kunne komme med en gravemaskin og hjelpe oss litt, og da begynte det raskt å likne noe.

Vi manglet litt på fyllmasser for å komme helt i mål, og det ordner seg forhåpentligvis i løpet av en uke eller to (det var det der med tid), men bare det kommer på plass, så er det klart for parkering av både traktorer og vedpaller. Det skal bli godt å få det vekk fra gårdstunet og hageflekker litt hist og her. Godt for hjertepumpa mi skal det forresten også bli, for jeg blir smågal av sånt som bare blir stående og aldri finner sin plass. Det blir så mye unødvendig rot av det, som gjør seg til stressende punkter på lista over ting som skulle vært gjort.

Veslebonden var strålende fornøyd med at mamma og pappa hadde bestemt seg for tidenes ryddesjau utendørs. At sjauen attpåtil inneholdt beppe og en gravemaskin, kunne ikke bedre bli for den vesle pjokken på to og et halvt. Han var helt i hundre da han våknet fra formiddagsluren sin på fredag, og kom seg ikke fort nok ut til beppe som allerede var i gang. Da han også fikk være med å kjøre gravemaskin, ville lykken ingen ende ta før nesten tre timer senere da vi skulle spise middag.

Innen den tid hadde beppe fått ny status som helt med stor H, og mamma var ikke engang verdig til å hjelpe det lille mennesket av med skoene engang. «Beppe!» Til slutt mistet vi helt tellinga på alle de timene veslebonden rakk å tilbringe der bak spakene på fanget til beppe, og det hadde han nok gjort selv også, da han lørdag formiddag falt over spakene i dyp søvn. Varsomt ble den lille lærlingen overflyttet til vognen, og da han våknet noen timer senere, var beppe og gravemaskinen dratt, og plassen bak garasjen var så fin og klar som den kunne bli.

Nå venter vi bare på de siste lassene med fyllmasse, slik at vi kan avslutte prosjektet. Da kan det bli tid for nye, og det fables allerede om et større drivhus, noen stauder på det fjellet som nå er fri for både mose og busker, og ei lita bu for traktorene bak der. Dessuten nærmer det seg jo slakt, så den delen av garasjen som brukes til det, må også ryddes klar, og det er også det punktet på gjøremålslista som nå har fått rykke opp til førsteplass. Staudene får vente til neste år – eller en annen gang. Ferdig blir man aldri med alt, men så er det også noe av moroa; å drømme, planlegge, drømme videre… Nå skal vi i alle fall parkere traktorene, og nyte at denne drømmen og jobben snart er ferdig utført.

Og apropos traktorene – i flertall – i neste innlegg tror jeg dere skal få hilse på det nye gliset til husbonden. Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?