Etter regnet
Sommerregn. Bare det å smake på ordet gir meg en frydende følelse. Det er som mystikk og magi, for etter regnet er det som om hele verden starter med blanke ark.
Min lille verden
Hele verden er forresten kanskje litt å ta i. Hadde det bare vært så vel, at etter litt sommerregn så var all gale menn blitt snille som lam og forurensning noe som forekom utelukkende i teorien.
Men min verden, da. Min bitte lille verden som ikke favner stort mer enn det jeg ser rundt meg i nuet. Den er det som om får seg en ny start etter regnet.
Når himmelen bryter opp etter ei skikkelig regnskur og du lurer på om den tunge, klamme varmen du kjente i stad bare var en drøm.
Etter regnet
Etter regnet er det som om sola rister litt fortumlet på seg. Uværet kom jo så fort at hun knapt rakk å gjemme seg bak en sky før himmelen rundt åpnet seg opp. Hva skjedde der?
Men fuglene har fått det med seg, at regnet er forbi. De synger med liksom en fornyet kraft i tonen.
Mens jeg står og ser på en dråpe på et blad, der hvor sola nå speiler stråler, får jeg en følelse av at verden – min altså – akkurat bare stod på pause. Nå har noen atter trykket play, og så tok vi opp våre vante aktiviteter, hver i sær. Mens fuglene pusler med sitt, pusler jeg med mitt.
Kveldsrunde
Jeg har gått kveldsrunden. Sett til at hønene har det bra. Gitt grisene kveldsmat.
I drivhuset var det noen tomatplanter som trengte og bindes opp. Nå begynner tomatene å komme, og jeg kjenner på den intense gleden som gjør det verdt alt strevet.
I kjøkkenhagen begynner de første jordbærene å bli modne. Jeg har tatt med meg et dørslag å plukke i. Etter regnet er det best å få tatt det som er, så ikke det råtner. Fangsten ble ikke all verdens sånn den første runden, men det ser ut til å bli mer enn nok siden.
Å gå kveldsrunden syns jeg alltid er hyggelig.
Bli med HER
Etter regnet
Jeg er på vei inn igjen i det jeg stopper på trappa. Sommerblomstene mine har fått hard medfart i sommerregnet. «VBM» står det skrevet med svipenn på blomsterkassa. Verdens Beste Mamma er det forkortelse for. Jeg fikk den i bursdagsgave av guttene for noen år siden.
Nå får jeg være VBM for blomstene mine også, tenker jeg, og plukker av det som er vissent og slapt.
Før jeg åpner døra og går inn trekker jeg pusten dypt. Trekker en ny verden ned i lungene og kjenner meg nesten som ny, jeg også. Etter regnet. Det var jammen deilig.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
