Alt har løsnet

Så var det søndag igjen. En alle tiders rolig helg ender snart i loppekassa og vi er klare for ei ny uke i morra. Men aller først, la oss ta et tilbakeblikk på uka som har vært. Uka da alt har løsnet!

Vi tester formen

Mandag begynte sammen med veslebror. Han var så uheldig å bli syk sist helg, så han måtte ta en ekstra dag hjemme for å være helt sikker på ikke å ta med seg smitte tilbake til voksne og venner i barnehagen.

Alt har løsnet: Veslebror er på tur

Formen hans var det imidlertid ingenting å utsette på, så for å få ut litt energi tok han og jeg oss en tur i skauen. Det ble en fin tur, og da vi gikk til vårt faste rasteplass, slo det meg at her hadde han knapt vært på trekvart år. Vi var der dagen før sykehuslivet begynte midt i mars i fjor, og etter det var jo ingen av oss på bena. Men nå ser det ut til at alt har løsnet. Om vi ser bort fra litt omgangssyke, da.

Det har løsnet

Følelsen av at alt har løsnet slo virkelig til tirsdag. Da var veslebror tilbake i barnehagen, og jeg trøtt som ei strømpe. Likevel kom jeg meg ut på tur, og underveis på den turen skjedde det noe.

Vinter

Den turen har fått sitt eget innlegg.

Du finner det HER

Det gjorde så godt å kjenne på kroppen at de grepene jeg har tatt for å nå målene mine for januar – og året for øvrig – begynner å gi resultater! Det å komme seg ut hver dag og å tvinge seg til bevegelse når sofaen lokker …

Alt har løsnet, og jeg har overskudd til blant annet å foreslå lunsj ute

Sånt gir energi. Ikke minst til å finne på litt ekstra i hverdagen når muligheten byr seg. Onsdag hadde husbonden en dag på kontoret her hjemme, og plutselig ble det nok en fridag på veslebror også. Dermed passet vi på å pakke sekken til lunsj, og tok en tur til den faste rasteplassen i skauen.

Pølse med pinnebrød

Spør om det var stas å grille pølser og pinnebrød til lunsj, da! På en helt vanlig onsdag uten en bedre grunn enn at vi slo to fluer i en smekk med frisk luft og lunsj.

Vinter og snø

Torsdag så det ut til at alt hadde løsnet for vinteren også. I alle fall fant den det for godt å sjenke oss litt snø. Ja, ikke litt heller, forresten. Det fikk jeg kjenne på, som var alene hjemme uten skjær på traktoren eller evne til å drifte snøfreseren.

Alt har løsnet, og det er vinter

Husbonden hadde reist avgårde tidlig om morgenen, og kom ikke hjem igjen før i går, så gårdstunet var det bare å ta tak i på egenhånd.

Alt har løsnet og jeg har energi til å måke snø

Det er god hverdagsmosjon å måke snø på den miljøvennlige måten når man har stort tun, det skal være sikkert og visst. Og igjen kom følelsen av at nå har alt løsnet, for jeg fant energi nok til å få det unna, alt sammen. Det er ikke lenger enn siden forrige uke at det ikke hadde gått.

Alt har løsnet – også furua

Og apropos at alt har løsnet, så ser det ut til at furua på fjellet føler det samme. Jeg hadde akkurat vært i posten da jeg hørte et brak.

Alt har løsnet, også en gren på furua

Det går grener av den furua støtt, så det spørs vel hvor lenge til den kan bli stående selv om den er aldri så fin. Nå gikk det altså enda en gren, og ikke brakk den helt av heller, så den henger der og gjør livet farlig for alt og alle som måtte bevege seg under.

Endelig tørr på bena

Snøen har også gjort at jeg omsider har fått ut fingeren og impregnert fjellstøvlene mine. Jeg har vært våt i bena etter samtlige turer nå i fjorten dager, men tenkt at «pytt, det går en tur til».

Impregnering av fjellstøvler

Nå gjorde det ikke det, og jeg fikk endelig impregnert dem. Det gjorde gårsdagens tur på utråkkede stier i en skau full av snø til en tørr opplevelse for føttene. Når det tok meg hele fem minutter, hvorfor kunne jeg ikke gjort det før? Tja, det fordrer jo tørre sko, og det har de jo ikke vært …

Men skauen var fin i går, da! Til tross for sine beskjedne 184 høydemeter over havet, så var det som å komme langt opp på fjellet da jeg var på bygdas høyeste topp i går. Snøen lå tungt, mye mer enn vi hadde nede hos oss.

Vinter i skauen

Og tåka lå tett over bygda, så det så ut som hele verden var vekk. Egentlig var det litt godt, det at verden var så liten. Også var det så stille. Så velsignet stille. Og da kjente jeg det igjen, at nå har alt løsnet. Nå bidrar slike opplevelser faktisk til å lade litt, og ikke bare sette systemet i null igjen. Det føles håpefullt!

Boller og Fiat

I går kveld kom husbonden hjem igjen etter tre dager på jobbtur. Med seg hadde han ferske Espa-boller, så gjett om vi koste oss på lørdagskvelden!

Alt har løsnet: Husbonden hadde med Espa-boller hjem

Ellers har vi fått post denne uka. Det årlige tigge-postkortet der en fyr prøver å få kjøpt Fiaten vår, men Fiaten vår blir her! Selv om den ikke har skjær på når den skulle hatt det …

Alt har løsnet. Fiat.

I dag har vi vært ute og aka i snøen som fortsatt ligger, spist lapskaus og vafler. Du snakker meg om norsk søndag, hva?

Men nå er det kveld. Ungene begynner å falle til ro, og i morra er det på’n igjen. Jeg kjenner meg klar. Først og fremst etter en fin og avslappende helg, men også fordi det kjennes ut som nå har alt løsnet. Januartrøttheten og mørkesjokket etter julefeiringen er som blåst bort, og alt går litt lettere. Måtte det bli med også inn i neste uke!

Vinter

Og hva den bringer, det gjenstår å se …

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: