Sommertid til plunder og heft

I dag skal jeg kaste meg med i hylekoret har jeg tenkt. Vi har stilt klokka i natt, og jeg liker det ikke! Om klokka stilles til sommertid eller vintertid er meg revnende likegyldig, for det er flytting av tid jeg ikke liker.

Fram og tilbake

OK, så er det meg kanskje ikke helt likegyldig hvilken vei vi stiller klokka. Det er jo greit å stille den samme vei som alle andre, såpass kan jeg si meg enig i. Det jeg derimot ikke er enig i, er at vi skal drive og flytte tiden fram og tilbake!

Opprinnelig var det å stille klokka et påfunn for å spare på strømmen. Mer dagslys, mindre behov for strøm. Dagens strømsituasjon tatt i betraktning, så kan vi kanskje se sommertid og vintertid på klokka i et litt annet lys enn vi har gjort så langt i min levetid, men jeg er likevel mot, altså.

Når jeg sier at jeg er i mot å stille klokka, så er det av rent egoistiske grunner også. Jeg fikser ikke at noe skal tulle med døgnrytmen min! Dessuten er jeg småbarnsmor, og både den minste og også de to litt større har det likedan.

Sommertid er verst

Å stille klokka til sommertid er det absolutt verste. Da mister vi en hel time om morgenen, og den får vi på ingen måte tilbake på kvelden. Vi er bare konstant trøtte. Jeg er et utpreget A-menneske og finner det å stille klokka til sommertid som intet annet enn plunder og heft. Her er det nemlig slik at det som blir gjort på én time før lunsj tar to timer etter lunsj. Men, når den ene timen forsvinner, så blir jo de to timene etter lunsj til en liten evighet!

Selvsagt kommer vi oss i gjenge igjen, men det tar som regel et par uker etter at klokka er satt til sommertid før vi har fått justert alle detaljer. Før maskineriet går som normalt, liksom.

Når vi går til vintertid er det så mye enklere, for da får jeg jo en ekstra time på den tiden av døgnet hvor jeg fungerer best! At jeg også kryper til sengs litt tidligere gjør ingen verdens ting, for det har jeg bare godt av.

Slutt å klage!

«Så deilig med lysere tider, da!» Joda, for all del. Jeg også setter pris på å våkne til dagslys og opplevelsen av lengre dager. Skjønt, dagen er jo like lang uansett hva klokka er! Og det er bare noen ganske få uker vi får nytte av sommertid, for siden er det jo lyst uansett. Sånn sett er det å stille klokka liksom ikke noe annet enn et utslag av utålmodighet.

Et fenomen som ødelegger døgnrytme, gir trøbbel med innsovningen for de minste, og også roter det godt til for de som har dyr. Ja, for tro ikke at dyrene kan klokka og ser forskjell på fem og seks.

Selv om jeg ikke liker sommertid, så er sommeren fin!

Et tilbakeblikk på sommeren 2022 får du HER

Vi driver med så mye rart, vi mennesker. Når jeg klager over at vi stiller klokka, så er det jo definitivt et i-landsproblem, det innrømmer jeg glatt. Like fullt står det for meg som fullstendig unødvendig. Hva som skjedde med den innstillingen i EU-kommisjonen for noen år siden med å skrote hele ordningen, det er jeg neimen ikke sikker på, men jeg er klar!

Å mislike sommertid er genetisk

At jeg misliker sommertid er helt sikkert genetisk. Oldefar var likedan, og han insisterte til og med på å la klokka stå på vintertid året rundt. Kan hende er det hans bondeslektsblod som bruser litt ekstra i årene mine når vi rives ut av normaltid og alt roter seg til.

Men, å ska’n gjørra da? Komme konsekvent én time for sent til alt og kjefte på alle som begynte uten deg? Nei, det går jo ikke. Det er ikke slik det fungerer. Jeg skriker og bærer meg litt over sommertiden her og nå, men så forholder jeg meg jo til den som alle andre. En stund er jeg nokså i ulage før lunsj og rundt leggetider, men så kommer jeg inn i det igjen. Holder ut fram til siste søndag i oktober når vi endelig skal tilbake til normaltid igjen.

Er det bare jeg som har litt utfordringer med å flytte tiden, eller er det flere som er i ulage der ute?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg