Planlegging for tid- og energiøkonomisering

Planlegging er viktig her på Fjellborg, nå som en ny sesong står for døren. Til syvende og sist handler det jo om å få mest ut av både tiden og kreftene. Les mer om hvordan jeg gjør det i dette innlegget.

Jeg vil ikke være den første til å si det, men …

Det er rart hvor fort man kommer inn i rytmen igjen. Det er godt og vel to måneder siden sist vekkerklokka ringte, men da den vekket meg i morges var det som om vi ikke hadde hatt en pause i forholdet vårt i det hele tatt. Ikke så rart, kanskje, siden den indre klokka har holdt koken hele ferien …

Jeg har ikke så lyst til å være den første til å si at nå er høsten her, men for oss på Fjellborg er det ikke til å unngå å tenke i de banene. Følelsen kom smygende på allerede da bærbuskene i frukthagen ble tømt i slutten av juli. Tomme bærbusker markerer liksom et skille. Når vi begynner å høste av alt som vokser og gror gjennom våren og sommeren, da må vi planlegge for nye tider.

Spart jobb

Drivhuset har jo vært et sørgelig kapittel i år. To (!) tomater er ikke mye verken å juble for eller å skryte av. Jeg har likevel slått meg til ro med at da ble det slik i år. Jeg har hørt fra mange kanter av landet at det slettes ikke bare er vårt drivhus som leverer under pari i år. I stedet for å sture over det jeg ikke fikk til, velger jeg heller å være takknemlig for den jobben jeg er spart fra nå og utover.

Drivhuset ble en fiasko i år.

Les om det jeg ikke fikk til HER

Ja, for siden lite har kastet av seg, så er det heller ikke mye å rydde i drivhuset etter sesongen. Det er nemlig en jobb i seg utover høsten, å rydde i drivhuset. Nå kan jeg i stedet planlegge og legge den tiden og energien på andre områder.

Speider og korklang

Familiekalenderen er allerede rimelig full. Jeg har stilt meg selv noen spørsmål om hva som egentlig skjedde etter corona, men samtidig er det (foreløpig) bare hyggelige ting som vi selv ønsker å gjøre som fyller dagene. For husbonden og ungene er det speideren som fyller sine faste dager. Med fravær av coronarestriksjoner lar det seg forhåpentligvis gjøre å dra på flere turer også. Speiderturer står høyt i kurs.

For egen del er det korøvelser og -oppdrag. Kjenner jeg vår gode dirigent rett, så bør det nok være plass til flere oppdrag også. Det er ikke alt som lar seg planlegge i god tid i den «bransjen». Forespørsler om å bidra på ulike artige arrangementer, slik som Allsang på Grensen, kommer tett og plutselig, og da er det morsomt å ha anledning til å delta. Indre Østfold Gospel Company er et hett navn, må vite!

Husmora har sunget på Allsang på Grensen i sommer.

Du kan lese om det HER og HER.

Ja, også er det «alt det andre»; møter i styre og stell, for eksempel. Bursdagsselskaper som allerede er planlagt, teaterbesøk, og ikke minst enda et par runder med Ménière-kurs i Oslo. Ja, for ikke å forglemme høstens kanskje største begivenhet her på Fjellborg: Slakting!

Høsten på Fjellborg

Høsten på Fjellborg bygger seg på mange måter opp mot nettopp slakting. Slaktetirsdagen er en slags siste frist for det meste annet som må gjøres, for slaktearbeidet er såpass krevende i både tid og krefter at lite annet kan kreve noe av oss mens det pågår. Rett etter begynner jo julestria.

Er du nysgjerrig på hvordan vi slakter gris?

Du kan lese om griseslakta HER.

Det er absolutt mye på tapetet, men slettes ikke mer enn det bruker på denne tiden av året. Det vet vi, og derfor er også planlegging a og å nå på denne tiden. Når sommerferien er slutt, skole, barnehage og hverdag begynner. Alt som spikres kan, spikres i kalenderen. Videre handler det om å legge en så gjennomførbar plan som mulig innimellom alt det andre.

Planer som sørger for at ting blir gjort

Planen legges ut fra tilgjengelig tid, antatt energikapasitet og erfaring fra tidligere år. Jeg har nemlig gjort den oppdagelsen at jo mer av slike … hva skal vi kalle det … årlige gjøremål, som kommer på plass i kalenderen, jo færre ting blir glemt. Heller ikke hoper de seg opp så veldig.

For eksempel vet jeg jo det at i det bålsesongen er i gang rundt 15.september, så tar gapahuken over for verandaen. Da er vi mer gira på bålpølser enn sommerkoteletter og potetsalat. Da kan grillen og hagemøblementet egentlig ryddes vekk for sesongen. Notert i kalenderen.

De første riktig kalde morgenene kommer alltid som julekvelden på kjerringa, og sommertøyet ligger som regel fortsatt i kommodene. Ulltøyet er det ingen som engang vet om passer. Derfor, allerede neste uke, står det notert i kalenderen: Gå over ulltøy! Prøve, merke, reparere oversette hull … Da er det klart, i alle fall. Det kunne kanskje ventet enda et par uker, men da kommer erfaringen til nytte, og jeg vet at det er annet som krever av tiden min.

Planlegging øker energikapasiteten

Enkelte vil kanskje ta til orde for at det får være grenser for planlegging også, men her kommer det med energikapasitet inn i bildet. Energi er kanskje min knappeste ressurs, og jeg må bruke den smart. Ved å planlegge, særlig de hektiske periodene, så nøye som jeg gjør, så får jeg også planlagt for hvile.

Når gjøremålene blir spredt utover i stedet for glemt og spart til siste øyeblikk. Forutsigbarheten gjør rett og slett at jeg får mer ut av det jeg har til rådighet. Jeg lever med kronisk sykdom, og struktur og planlegging er mitt kanskje viktigste verktøy for å leve med det i hverdagen.

Øverst på lista akkurat nå

Høyest prioritet den nærmeste tiden nå, har høsting av det som faktisk har grodd. Urtetørkeren går nærmest varm, for krydderurtene jeg sådde har heldigvis vokst villig. Ikke minst har jeg hatt ringblomstene innom, for de skal jeg lage ringblomstsalve av.

I bigården er det også en del arbeide for tiden. Biene er i gang med årets siste innsats, og krever jevnlig tilsyn for å sikre at de har nok plass til nektaren de samler. Ikke minst gjør jeg det jeg kan for å sikre nok bier til vinteren i avleggerne mine.

Ja, beising skal også gjøres den nærmeste tiden. Huset vårt er omsider ferdig kledt, og det gjenstår å beise en del før de flinke malerne våre kommer og tar det tredje og endelige strøket i september.

Planlegging gir god tidsbruk

Ingenting er gjort i ei bråvending. Selv jeg som ikke er tidsoptimist må ta i litt når jeg beregner hvor lang tid en oppgave tar. Særlig de jeg ikke har særlig erfaring med, sånn som å beise. Selvsagt har jeg tatt i en malepensel tidligere, men å beise hus er jo ikke akkurat noe som gjentas særlig ofte. Å beregne tidsbruk da blir dermed i beste fall vill gjetning.

Også er det jo slik, da, at den tiden man bruker på én oppgave, kan man ikke samtidig bruke på en annen. Og det er jo nettopp det hele planleggingen koker ned til: Tidsbruk. Jeg vil ha noe igjen til «ingenting» også:

Selv om kor og speider og bursdager og alt det andre er aldri så kjekt, så er det godt innimellom å bare kunne sitte på trappa med en kaffekopp også. Kunne lese ei bok. Møte venner. Gå en tur i skogen. Da er det fint å skaffe seg en god oversikt over det vi må først, for da dukker det ikke opp så mange kjedelige overraskelser som frarøver oss tiden til det som gir så viktige pusterom innimellom.

Hvordan er det med deg? Er du flink til å planlegge, eller tar du det mer som det kommer?

Men! Hemmeligheten er uansett og like det du gjør, framfor bare å gjøre det du liker.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg