Advent

I dag er det på dagen to måneder til julaften. Høstens bursdagsfeiring er unnagjort, og selv om slakta ennå er et par uker unna, så begynner vi så smått å tenke på advent her på Fjellborg. I alle fall husmora. Det er vel litt tidlig for husbonden å handle den ene julegava han har ansvar for ennå.

Det er ikke jul ennå

Jeg er vel å merke ennå ikke der at julemusikken dundrer ut av høytalerne, altså. Ei heller har jeg begynt å drømme om å henge opp adventsbelysningen. Jeg er tålmodig sånn sett. Likevel har jeg så smått begynt å rette fokuset mot advent og de arbeidsoppgavene som venter framover.

For å sitere Astrid Lindgren, med en ørliten vri, så kan vi vel si at «på Fjellborg gör de jul på ordentligt». Med hjemmeslakt og allting. Men, vi markerer også advent før julen kommer i hus.

Når advent står for døren må jeg vokte meg vel. Jeg bærer på mange drømmer om hva advent er og bør være. Ikke sjelden oppstår det et visst gap mellom mine drømmer og hva som er realistisk å gjennomføre. Både fordi kreftene mine skal strekke til, men også tiden. Ikke minst ruller og går hverdagen parallelt med julekalendere, julebakst, juleavslutninger og jule-alt mulig.

Første punkt på gjøremålslisten burde derfor egentlig være: Gjør forventningene virkelighetsnære. Hvis du later som at du hører mine skrevne ord som høytlesning, er det her du skal legge inn en liten kunstpause for latter. Må jeg forklare hvorfor er poenget vekk.

Realistisk advent

Litt realistisk er jeg likevel. Første punkt på gjøremålslista mi er nemlig å skaffe en oversikt. Og der er vi nå.

Det året vi giftet oss fikk vi en juleminnebok hvor vi dag kan fylle inn hva vi gjør i desember. Det er også plass til notater om hvem vi sendte julekort til, hva vi spiste julekvelden, hvilke juleselskaper vi var i, også videre. Ikke bare er det hyggelig å se hva tidligere juler har gitt av opplevelser, men boka har også etter hvert blitt et utrolig nyttig verktøy. Kanskje særlig på grunn av plassen avsatt til notater til neste år.

Nå, noen uker før advent, henter jeg fram juleminneboka. Jeg ser på notatene jeg gjorde i fjor da minnet var ferskt og begynner å se på forberedelsene for i år. Hvordan skal jeg legge opp arbeidet nå i tiden fram mot julehøytiden for at jeg skal få gjort det som trengs? Samtidig som jeg porsjonerer kreftene. Samtidig som jeg får gjort de tingene som jeg både må og vil.

Energiøkonomisering er viktig. Det har jeg skrevet ett innlegg om tidligere.
Du finner det HER

Noe av det verste jeg vet i desember er stress. Stress av den sorten jeg skaper selv fordi jeg ikke er i rute og gjøremålene hoper seg opp. Og, det stresset jeg kan kjenne på ved å måtte befinne meg på et kjøpesenter en lørdag i midten av desember. Gjerne fordi den første sorten av stress. Er det bare meg, eller kjenner du deg igjen også?

Julegaver

Julegaver er et sånt typisk stressmoment. Det er jo absolutt hyggelig å gi bort julegaver til de man er glad i. Særlig hvis jeg vet at jeg har klart å finne på noe som mottakeren vil bli oppriktig glad for. Men, å finne dette noe er sjelden gjort i ei bråvending. ulegaver jeg ikke helt har funnet ut av innen desember blir fort mer stress enn hygge. I alle fall for meg.

Jeg er flink til å føre gavelister, og de navnene på lista som enda ikke har et fornuftig forslag bak seg er det på høy tid at får det nå. Aller helst bør det meste være ferdig også, for min del, men noe gjenstår ennå. De gavene er jeg ekstra oppmerksom på de neste par ukene. Klarer jeg å være ferdig til 1.desember slik at jeg kan bruke adventstiden på «alt det andre»?

«Alt det andre» kan egentlig oppsummeres med den stemningen jeg ønsker å skape i hjemmet vårt i ukene før jul.

Mye av det jeg gjør i adventstiden og som juleforberedelser gjør jeg nok vel så mye for meg selv, når alt kommer til alt. Siden det faktisk er jeg som gjør det, så er det jo på en måte også jeg som setter standarden. Husbonden er glad til så lenge han slipper å gjøre for mye av det, og han uansett får nok småkaker og julemat.

Hva skjer hvis mamma streiker i desember?
Les innlegget Mammastreik i desember HER

Likevel håper jeg jo at barna våre setter pris på det, selv om de kanskje ennå ikke er så bevisst det som er advent hjemme hos oss. At de tar vare på de forventningene, magien og stemningen de kanskje mest ubevisst værer i hjertene sine og en eller annen dag tar det fram som minnene om barndommens jul. Slik vi alle gjør.

Advent skal være fylt av tid

Ungenes barndomsjul og -minner vil jeg at skal være fylt av tid. Tingene skal absolutt ikke bagatelliseres i adventstiden, for julelysene i vinduene setter stemningen. Det samme gjør den festlige dørkransen som møter oss hver gang vi kommer hjem. Kalenderlyset vi tenner når vi spiser middag og alt annet vi ellers liksom må ha på plass for at det skal se ut som advent. Men, viktigst er tiden.

At vi kan sette oss ned sammen med barna og se julekalenderen i TV. Kanskje med en pepperkakemann og et krus med varm sjokolade. At vi skaper tradisjoner sammen gjennom det vi faktisk gjør, og ikke bare tenker at vi skulle ha gjort. Julekakebaking, julefilmkveld, lussekatter, juletrehogst, grøtfester …

Og det der krever planlegging å få til! Det krever at jeg har en oversikt over hva som skal gjøres og innen når det bør være gjort. Både for at det skal være klart i rette tid og for at jeg selv skal ha det jeg trenger for å komme meg til julekvelden og ikke bare ha tid, men også godt humør og ork til å glede meg med og over.

Så ja, jeg er kanskje tidlig ute med å tenke på advent, men jeg har ennå til gode å sitte der 20.desember og tenke at «i år begynte jeg altfor tidlig!». Tenkte egentlig noensinne noen mor og husmor den tanken? Jeg tviler.