Rasket fra i fjor

Før dette utvikler seg til å bli en sukkerspinnblogg, utelukkende bestående av frittgående høner og kaffekopper, så er det på tide å skrive om de litt mer kjedelige tingene også. Løv, for eksempel.

Det kunne jo selvsagt være fristende å bare slå seg ned på kjellerlemmen i finværet, men arbeidet gjør seg ikke selv bare fordi sola skinner. Synd, men sant. Fjorårets løv ligger over hele tomta uansett vær, og nå gjelder det å få det opp før raka ødelegger det som snart spirer og gror både her og der. Vanligvis pleier vi å få det unna på høsten, men i høst var det ingenting som gikk etter planen, og dermed kan vi kose oss med løvraking nå.

Ja, for det er jo ikke slik at vi heller vi sette i gang i drivhuset. Nei, nei. Plante? Neida. Oppgradere hønsegarden?
Klargjøre for årets gris? Ikke i det hele tatt. Nei, da er det mye bedre å rake løv!

Og – det er jo nettopp derfor vi alltid har som mål å få unna løvet på høsten! Det er liksom artigere å gå i gang med årets aktiviteter, fremfor å rydde opp i fjorårets, når våren først endelig kommer. Den eneste trøsten, er jo at det blir veldig fint når det blir gjort, og arbeidslysten stiger liksom litt i takt med størrelsen på løvhaugene som samles rundt omkring på tomta.

Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at «det går jo fort, da,» men det gjør jo ikke det heller. Det er noen dagers arbeid, men så får man i alle fall trimmen ved det. Også er det jo litt koselig også, for mens jeg går der med raka, så koser jeg meg med å legge planer for våren og sommeren; hva som skal inn i drivhuset, utbedringer på barnas lekeplass, hvor vi skal flytte rabarbraen… Da er det jo ikke så ille, likevel; det var det med å like det du gjør, i stedet for å gjøre det du liker, og da er det egentlig helt greit å rake løv.