Hønsemøkk og rugeegg

Hverdagen på Fjellborg består i stor grad av å samle erfaringer. Ideer er slettes ingen mangelvare, men at en idé synes god, betyr ikke nødvendigvis at den er det. Innimellom kan det også ta litt tid før en idés svakheter avsløres, og det var nettopp det som skjedde da vi for noen uker siden skulle sanke rugeegg.

Vaktelkyllingene var i ferd med å klekke, og i planene lå det å rekke én runde til med rugeegg før påskekyllingene skulle produseres. Det var bare det at vi ikke hadde tatt høyde for møkk. Hønsemøkk. Mengder av hønsemøkk!

Vi har jo fjørfe på hobbybasis. Det bærer jo også da løsningene i hønsegarden preg av. Som liksom-bonde gjelder det å være løsningsorientert, og gjennom hele vinteren har vi absolutt forsøkt å være nettopp dét når det kommer til fjørfeet. Det er nemlig ikke alt som har fungert helt som vi har skullet ønske. Temperaturene, ikke minst. Dyrene har ikke lidd noen nød, men vi har fått en del merarbeid med ting som ikke har fungert. Rugekassene, for eksempel. Her toppet det seg – bokstavelig talt – et par uker før vi skulle sanke rugeegg.

Et patent som i utgangspunktet fungerte veldig godt, viste seg ikke å fungere fullt så godt likevel, etter hvert som hønsemøkka fikk pakket seg godt nok. Hyppig rengjøring til tross, så det ut til at møkka formerte seg nærmest på eget initiativ, og høner gjør ikke særlig stor forskjell på rugekasse og do. Det bar da også eggene etter hvert preg av, og det var ikke veldig aktuelt å legge egg fulle av hønsemøkk i 38 graders varme i tre uker. Vasking skal man også være litt forsiktig med når man skal bruke eggene til ruging.

«Løsningen» ble derfor å bygge om rugekassene, men det skulle damene våre slettes ikke ha noe av, så de gikk like greit ut i streik. Full stans i all egglegging i halvannen uke! Fint. Det blir ikke mange kyllinger av sånt. Etter hvert begynte det nok å bli litt vanskelig å knipe igjen for noen av damene, og eggene begynte så smått å dukke opp igjen. Men, både damene, husbonden og jeg var enige i at den nye løsningen ikke var noen god løsning. Man feiler og man lærer, ikke sant?

Så, for et par uker siden fikk damene nye rugekasser – igjen. Eggene triller så fint ned til oss på utsiden av garden, og vi er i ferd med å finne tilbake til normalen igjen. Både damene og vi. Så, nå er vi i gang igjen! De fineste eggene legges hver dag til side, og på lørdag setter vi i gang rugemaskinen på nytt. Om tre uker er det påske, og da lurer vi, da; vil det være noen levende påskekyllinger på Fjellborg i år? Vi krysser fingrene! Ikke minst for at de nye rugekassene fungerer også i lengden.

Og vaktelkyllingene våre? De er ikke lenger så små, og har allerede flytte ut! Skal vi ta en titt i neste innlegg?

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?