Hva skal vi spise i år?

Vi er godt i gang med å så og pleie plantene som skal bære maten vår denne sesongen, men hva skal vi spise i år? I dette innlegget skal jeg fortelle litt mer om hva vi har sådd og hvorfor.

Kostholdet vårt

Vi er nå på god vei inn i vår tiende sommer her på Fjellborg. Bak oss har vi dermed ni sesonger med sjølberging, og en skulle kanskje tro at mange av de valgene vi gjør for kostholdet vårt gikk på ren rutine. Det kan jeg røpe at de ikke gjør. Det er nøye gjennomtenkte valg hvert eneste år. I år kanskje mer enn noensinne.

Hva skal vi spise i år? Ureist mat er luksus og rikdom

Ja, for det er ikke til å komme fra at verdenssituasjonen påvirker oss også. Selv om vi jo er mer sjølberget enn gjennomsnittsnordmannen, så er heller ikke vi forskånet fra inflasjon og økte matvarepriser. Det gjør jo at vi tar en ekstra titt på kostholdet vårt: Hva spiser vi egentlig? Er det noe av det vi like gjerne kan dyrke selv som å kjøpe i butikken? Hva skal vi spise i år?

Kostholdet vårt har dessuten endret seg de siste årene. Nå har vi jo hatt veslebroren her i huset noen år, men han har jo som kjent kumelkproteinallergi. På fire år har det gitt meg muligheten til å få en særdeles irritert holdning til skummetmelkpulver (!), og det er stadig mer som lages fra bunnen av på kjøkkenet her. Det vi før kunne velge halvfabrikataløsninger for, sånn som gryteretter, er ikke lenger mulig skal vi kunne spise samme mat alle sammen.

Nå er jo i og for seg det en positiv utvikling for kostholdet vårt, og jeg setter absolutt pris på å vite hva vi spiser. I sannhetens navn så tar det heller ikke så forferdelig mye lenger tid å lage mat helt fra bunnen av, men det er jo ikke til å komme fra at man likevel savner bare å kunne klippe over en pose og tilsette litt væske dann og vann.

Hva skal vi spise i år?

Hva skal vi spise i år? For å finne svaret på det, må vi se på det ovennevnte. Vi hegner godt om både tiden vår og plassen vår, og da må vi velge den maten vi får mest igjen for å dyrke. Det vi får mest igjen for er den maten vi spiser!

Tiden hvor vi dyrker både det ene og det andre mest for moro skyld er forbi. Nå har vi et langt mer bevisst forhold til hva vi dyrker og hvorfor.

Vi ønsker jo å være mest mulig sjølberget på det som lar seg gjøre og som kan forsvares. Derfor blir hva vi velger å dyrke bestemt ut fra en helhetsvurdering: Hvilke muligheter har vi? Hva er gjennomførbart? Er det verdt det?

Syns du det er vanskelig å komme i gang med din egen grønnsakshage?
Få med deg noen gode tips til hvordan du skal planlegge HER

Etter også å ha sett på hva vi spiser, hva vi har og hva vi har savnet, har vi omsider bestemt oss.

Dette skal vi spise i år

Hva skal vi spise i år? Jo, dette:

Poteter. Poteter er en allsidig råvare med mange bruksområder som gjør den anvendelig som base til nær sagt alle middagsretter – for ikke å si måltider.
Gulrøtter. Gulrøtter er, i likhet med potetene, en god base. Enten om de serveres som råkost, som kokt ved siden av kjøttkakene eller som ovnsbakt. Barnas favoritt er det også, dessuten.
Purreløk. Purreløk lar seg dyrke på lite plass, er en fin smaksforsterker i mange retter og er en grønnsak vi bruker mye.
Tomater. Uunnværlig! Gjennom sesongen er tomaten god som den er, både i salater og i matlagingen. Vi bruker også mye tomater (hakket/saus/puré) i matlagingen ellers i året. Jo mer vi kan høste og konservere selv, jo bedre! Lite gir mer mer følelse av luksus enn å gå i matboden og hente et glass med hjemmelaget tomatsaus.
Krydderurter. Disse følger egentlig tomatene hakk i hel, og de krydderurtene vi har, er valgt med hensyn til tomatsaus. Oregano og timian er selvskrevne i urtehagen! Basilikum også, hadde vi ikke hatt et så stort lager fra tidligere som nok rekker enda et år. I tillegg har vi rosmarin, som er godt til kjøtt og poteter, løpstikke til lapskausen og kruspersille. Jeg elsker kruspersille!
Hvitkål. I skrivende stund sliter jeg litt med å kontrollere veksten på kålplantene mine, men får jeg berget dem, blir det hjemmelaget surkål til jul! Og kålstuing til de mange kjøttkakemiddagene. Fårikål alene er dessuten grunn nok til å glede seg til høsten.
Rødkål. Rødkål hører hjemme på julaftensbordet her hos oss.
Rosenkål. Jeg har et mål om ureist julemiddag, og da må rosenkål dyrkes.
Mais. Grillede maiskolber, mais i salat og til taco. I år har jeg også sådd popcornmais. Mais er gøy!
Agurk. En gjenganger i drivhuset. Det er ikke det jeg syns er lettest å dyrke, men det er innmari godt med agurk og vi bruker det mye, så jeg gir ikke opp.

Også var det alt det andre, da …

Hva mer skal vi spise i år? Vi har jo selvsagt også det som kommer igjen av seg selv, år etter år. Gressløk, for eksempel. Den er litt som katta; det hadde blitt tomt uten. Uunnværlig i eggerøre, og dessuten en god erstatning når det går tomt for purreløk.

Jordbær blir det også stadig flere av her. De har hittil vært dyrket i pallekarm, men det er endringer i emning bare husbonden har noen timer til overs. Uansett, så utvides samlingen av jordbærplanter stadig, for jeg tar vare på stiklingene og planter dem. Det er det fine med jordbærplanter, at de er så enkle å formere. Strengt tatt ordner de det jo helt selv! Og jordbær går det mye av på Fjellborg. Både rett i munnen, til desserter og i syltetøy.

Har du sett Hverdagen på Fjellborgs lille syltetøyskole?
Du finner den HER

På samme måte som jordbærene, holder også bringebærene stand. Vi har jo vårt eget lille bringebærfelt i frukthagen som mer eller mindre skjøtter seg selv. Bærene bruker vi i saft og syltetøy, og det er aldeles nydelig begge deler. Rips og solbær har vi også, som vi nyter godt av.

Jeg vil fange følelsen av duften av bringebær

Ja, også var det frukttrærne våre, da. Vi har både bergamottpærer og gråpærer, plommer, søtkirsebær, summerred- og Discovery-epler. Heldigvis krever ingen av frukttrærne særlig mye av oss før det er tid for innhøsting og lagring.

Kjøtt, egg og honning er jo dessuten også en selvsagt del av kostholdet, og noe som «kommer igjen av seg selv, år etter år».
Fjorårets griseslakt, for eksempel, får du et gjensyn med HER, og bigården kan du bli med i HER

Matauk utenfor tomtegrensene

Hva skal vi spise i år? På det spørsmålet er det også vanskelig å unngå å nevne det som vokser fritt i naturen. Det er jo ikke noe vi tar et aktivt valg om, på samme måte som vi gjør det når vi skal besørge settepoteter eller frø.

Likevel er det en selvfølgelig del av kostholdet blitt, og jeg kan vanskelig se for meg ikke å hente litt tørket sopp fra ei krukke å ha i gryta. Eller ei flaske granskuddsirup; den er en betingelse, nærmest, i pepperkakene våre til jul. Rørte blåbær til pannekakene …

Fordelen med det som vokser utenfor tomtegrensene er imidlertid at det krever lite av oss. Jeg må ikke gjøre noe for at blåbærene skal vokse, eller for granskuddene å poppe på den grønne gren. Det gjør seg sjæl, og det er i sannhet en velsignelse. Så mye god mat, så lett tilgjengelig! Alt jeg trenger er å sette av tid til å høste den, og det gjør jeg med glede.

Skauen, det er for meg et sted for både arbeid og fritid. Skauen har liksom alt!
Les mer HER

Hva skal vi spise i år?

Hva skal vi spise i år? Jo, når jeg nå har besvart spørsmålet etter beste evne, så ser jeg at det er en god del. Vi skal øyensynlig ikke sulte neste vinter heller!

Men, det er klart: Det er under forutsetning av at avlingene slår til. At jeg – sammen med naturen – mestrer.

Drømmer du om å fylle din egen matbod?
HER får du mine beste tips til hvordan

Når jeg ser listen, er jeg også glad for vissheten om at det ser verre ut på trykk enn det er i realiteten. Skjønt, verre? Nei, det er jo ikke ille. Bare en god del, men det er helt overkommelig. Det vet jeg jo, for vi har gjort det før! Det aller meste på lista skjøtter seg til stor grad selv, så lenge det får nok mat og vann. Kun når det skal høstes er det litt ekstra arbeide, men det er jo det som er det morsomme! Dessuten modnes ikke alt i samme øyeblikk. Det er fint.

Balansert kosthold

Om du blir litt overveldet når du leser om hva vi skal spise i år på Fjellborg, så ikke fortvil. Som beskrevet innledningsvis så har det vært en prosess. Vi har kommet hit over tid. Taktikken har hele tiden vært ikke å bite over mer enn vi har følt at vi har hatt kontroll på, og først når vi har fått taket på én ting har vi utfordret oss videre på neste steg. Alt til sin tid!

Også er det et valg. Et valg om å gjøre det selv fordi vi finner en verdi i det. Den nærheten til naturen det gir, tempoet i hverdagen og mestringsfølelse er alt sammen goder vi høster av sjølbergingen. Å spise sjøldyrket mat gir en genuin følelse av luksus som vi ikke ville unnvært i hverdagen. Men! Også vi bestiller en pizza i ny og ne, og koker pølser når tiden er knapp. Det skal være rom for begge deler i vår hverdag, og vi har funnet en balanse som passer oss fint. Pizza når husmora er uten ork og fri tilgang på ureiste poteter og svinekjøtt? Jeg velger å kalle det et balansert kosthold (sa hun, med et glimt i øyet).