Et år på Fjellborg

Med dette innlegget har du fått følge, helt nøyaktig, et år på Fjellborg. Hver eneste dag gjennom hverdag, fest, sorg og glede.

365 i streak

Har du snapchat er du kanskje kjent med begrepet streak? Vel, i dag overfører vi det bloggen her, og markerer 365 i bloggstreak. Det betyr at du, med dette innlegget inkludert, har kunnet følge hverdagen her på Fjellborg et år i strekk!

Hver eneste dag i et helt år har jeg delt med dere et innlegg her på Hverdagen på Fjellborg. I og for seg ikke all verdens, kanskje, men det betyr jo at du som leser har kunnet få ta del i både hverdag og fest, sorg og glede hver dag i et helt år!

Aller mest har fokuset vært på det som er bloggens mål, å kunne vise hvordan man kan være sjølberget uten nødvendigvis å ha en gård i sitt eie. En god del av innleggene har følgelig vært av typen «så gjør vi så når vi», men all den tid det å være sjølberget også blir en slags livsstil, så blir også bloggen her en slags livsstilsblogg hvor hverdagene får stor plass.

Et år på Fjellborg

Et år på Fjellborg, det inneholder mye, det. Går vi ett år tilbake i tid, var vi på ferie på Sørlandet. Ungene hadde fått billetter til Kaptein Sabeltann-forestilling i julegave av oss, og vi kosa oss verre på campingtur. Siden var det hjem til siste rest av sommer og etter hvert sesongskifte her på Fjellborg.

Hverdagen på Fjellborg styres for en stor del av årstidene. Følger du hverdagen vår gjennom bloggen en stund, vil jeg tro du legger merke til det. Sjølbergeren må jo bare følge med i naturens tempo, og dermed er det også årstidene som får bestemme hva hverdagen fylles med.

Høsten er en hektisk tid her hos oss, men også min favorittårstid. Da får vi høste det vi har sådd, og vi får liksom lønnen for alt arbeidet som har vært lagt ned siden slutten av sist vinter. Én av de kanskje viktigste begivenhetene i så måte, er potethøsten. I fjor høst fikk jeg uventet og god hjelp av en venninne. Det er forresten et tilbakevendende tema her på Hverdagen på Fjellborg; samarbeid og det å ta i mot hjelp. Det å bygge fellesskap er på sitt vis sjølberging, det også.

Vil du ha et gjensyn med potethøsten?
Du finner innlegget HER

Ja, og når vi snakker om et år på Fjellborg og fellesskap, så kommer vi ikke utenom griseslakta senhøstes. I fjor slaktet vi på selveste Halloween, og det kan jeg garantere, at griseslakt går Halloween en høy gang her i (på) gården! Det er virkelig høstens – om ikke årets – store høydepunkt i sjølbergingshverdagen vår. Mange gode hjelpere og hender er i sving den dagen og uka. Ikke bare får vi et års kjøttforsyning vel i havn, men også mange gode samtaler når vi samles rundt langbordet på kjøkkenet for fellesmåltider.

Griseslakta dokumenteres grundig hvert eneste år på bloggen
Bli med på fjorårets slakt HER

Jul på Fjellborg

«Jul gjorde de minsann ordentligt på Katthult», forteller Astrid Lindgren i bøkene om Emil. Den frasen gjelder i grunnen her på Fjellborg også. Gjennom et år på Fjellborg har du også fått være med å forberede til og feire jul på Fjellborg.

Alle har vi hver våre ting vi må gjøre for at julen skal kjennes ut som ordentlig jul. Når jeg skriver om juleforberedelsene her på Fjellborg, så er det ofte det jeg også først og fremst fokuserer på. Alle har vi vårt.

Jeg, for eksempel, har sirupssnipper som ett av mine «må»
Kjenn duften av minner og vemod HER

Også har vi fellesskap igjen, da, med bakedag. Ikke minst, anvendelse av mat som er laget og lagret tidligere i året, som når vi baker pepperkaker med granskuddsirup i.

Men, juleforberedelsenes kanskje største høydepunkt, er juletrejakt hos oldefar. Vi visste det ikke da, men fjorårets juletrejakt ble den siste med oldefar.

Vil du være med på juletrejakt?
Bli mer HER

Et år med ærlige hverdager på Fjellborg

Et år på Fjellborg har julefeiringer og bursdager, markeringer av små og store anledninger. Et år på Fjellborg har en hel drøss med hverdager, for det er nå engang dem det er flest av. Også har vi gleder også har vi sorger.

Det er alltid en balansegang når jeg skriver, mellom det å være personlig og det å være privat. Når vi mister en oldefar så må det liksom deles, for det er en så stor del av livet at det ikke kan forbigås i stillhet. Samtidig er et dødsfall nokså privat, så det er bare noen få fragmenter av det hele som treffer bloggen. Forhåpentligvis er det slike fragmenter som flere kan kjenne seg igjen i.

En tilfeldig tirsdag er det som kan endre på alt
Les tankene fra en som «plutselig» var eldstemann i slektsgrenen HER

Og jeg er opptatt av at hele hverdagen skal skildres her på Hverdagen på Fjellborg. En stor andel av dere som følger hverdagen vår har kommet til Fjellborg først og fremst fordi dere har lurt på hvordan dere lager saft, syltetøy eller granskuddsirup. Noen er interessert i birøkt og noen er kakesultne. Etter å ha kikket litt rundt, har dere funnet noe som treffer dere, og så kommer dere tilbake. Når dere først gjør det, bestemmer dere for å bruke tid her hos oss, da fortjener dere at det dere får er ekte.

Da får dere ikke bare festdagene og gledene i løpet av et år på Fjellborg. Da får dere også dødsfall, gallestensoperasjoner og påfølgende komplikasjoner. Vi har hatt det, alt sammen, det siste året.

Jeg har stor tro på at ærlighet bygger fellesskap
Les mer HER

Det henger sammen

«Jammen hva har et dødsfall eller en operasjon med sjølberging å gjøre, da?» Både ingenting og alt. Selvsagt kunne jeg drevet en rent kunnskapsbasert blogg hvor jeg forklarte hvordan du bruker saftkoker og hvordan du setter poteter. Jeg deler jo sånt også, men jeg syns at alt det andre der er viktig også.

Det er nemlig sånn at alt henger sammen. Også er det så lett å se på andre og å sammenlikne seg med dem. Selv om det er lett å være beskjeden og tenke at ingen i grunnen bryr seg om meg og oss, så vet jeg at virkeligheten er en annen. Skulle jeg gjennom et år på Fjellborg utelukkende dele om det vi gjør på sjølbergingssiden og alt som funker der, så ville jeg sett ut som supermann. Jeg er ikke supermann. Det tror jeg at du som leser trenger å se for selv å mestre.

Sjølbergeren er nemlig ikke upåvirket av alt som ellers hender i livet. Det påvirker hva en får til der ute i kjøkkenhagen og i drivhuset eller i skauen for den del.

Denne sjølbergeren opererte ut galleblæra i februar. Sånt påvirker. Ikke minst er veien fra fest til tøffe tak kort.
Les mer HER

Hvis ikke man vet det fordi ingen forteller at sånn er det, så kan hverdagen som sjølberger fort bli tøff om man er fersk i bransjen. Livet er mer enn du ser på Instagram og glanset papir. Frittgående høner, for eksempel, er ikke bare idyll. Det er bæsj. Overalt.

Moro på Fjellborg

Jeg storkoser meg med Hverdagen på Fjellborg. IRL, selvsagt, om vi skal holde oss til de nymotens uttrykkene som vi begynte med innledningsvis, eller i det virkelige liv, sagt på godt norsk. Men, også bloggen. Jeg virkelig elsker Hverdagen på Fjellborg! Det å sette meg ned og få ut i ords form alt det hodet og hjertet bobler over med, det syns jeg er skikkelig, skikkelig gøy.

Enda mer gøy er det å se at det settes pris på av flere. Og stadig flere også, for den del. Besøkstallene øker hver eneste måned, og jeg syns det er veldig moro at så mange finner svar på spørsmålene sine ved å søke i det etter hvert store arkivet her på bloggen. At mange også kommer tilbake for å lese mer, gjør meg både glad og ydmyk. Takk til dere alle sammen!

For ikke lenge siden publiserte jeg innlegg nummer 1 000!
Les mer om saken HER

Ja, og apropos det, for når vi ser tilbake på et år på Fjellborg, så kan vi jo ikke hoppe bukk over undertegnedes opptreden i selveste Familien heller! Med ei høne under armen og Stor Kokebok på kjøkkenbenken fylte jeg flere sider i et av landets største ukeblad. Innmari skummelt, men enda mer gøy!

Så du meg i Familien, kanskje?
Jeg har skrevet mer om artikkelen HER

Et år på Fjellborg

Siden den gang har vi feiret både påske, 17.mai og en hel drøss med bursdager. Vi har sådd og vi har plantet ut og til og med begynt å høste av maten. Igjen. Et år på Fjellborg er en syklus. Om vi blir lei når alt liksom gjentar seg til omtrent samme tid hvert år? Overhodet ikke. Det er de samme hendelsene, men opplevelsene er ulik hver eneste gang.

I mars skrev jeg et innlegg om hvordan jeg bruker vinteren til min fordel
Du kan lese det HER

Kan hende blir det sånn fordi tiden går? Eller fordi vi gjenkjenner en hendelse og dermed bygger opplevelsene på erfaring? Ja, for erfaring er en viktig valuta i en sjølbergerhverdag som vår. Kanskje oppleves også alt ulikt fra gang til gang fordi vi selv utvikler oss? Det er ikke så godt å si. Ikke spiller det noen stor rolle heller, for den del. Det viktigste er at vi trives i den hverdagen vi selv har skapt oss.

Nå har vi altså rundet et år på Fjellborg. Du har fått følge smått og stort. Alt treffer kanskje ikke alle alltid, men så er heller ikke alle dager i livet like. I den overfloden jeg har av ideer til innlegg og temaer, forsøker jeg å finne en noenlunde balanse. Litt kunnskap, litt erfaring, litt meninger, litt tanker, litt opptur og litt nedtur, men alltid hverdag. Det har jeg tenkt til å fortsette med også. Et år på Fjellborg kan fort bli til to!

Vil du henge med? Varmt velkommen! Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden når nye innlegg publiseres. Du finner også Hverdagen på Fjellborg på Facebook og Instagram, og det er lov å dele innleggene også, om du ramler over noe som du tenker at kanskje flere kan ha glede av også.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg