Faglig påfyll
Jeg har vært i Oslo og fått litt faglig påfyll som birøkter. Samtidig har jeg også latt Prosjekt Henriette møte birøkt og blitt intervjuet av både den ene og den andre. Det har vært en spennende dag!
Fint å være flere
I skrivende stund sitter jeg på toget hjem fra Oslo, proppfull av inntrykk. Når jeg har vært i Oslo har det først og fremst vært for å få litt faglig påfyll som birøkter, men det ene drar jo som kjent det andre med seg.
Men, for å ta det faglige først: Det er noe fine med å være en del av noe større. En del av flere. Det er jo en kjent sak at bønder ofte er ensomme i sin arbeidshverdag. Stort annerledes er det egentlig ikke for en birøkter. Ja, eller en sjølberger for den del uten at man skal generalisere for mye. Da er det fint å være medlem i fag- og interesseorganisasjoner. Ja, som birøkter vil jeg nesten si at det er et absolutt!

Og ikke bare bygger man nettverk som er verdifulle på flere vis på den måten, men man får også en unik tilgang på fagstoff som man ikke skal undervurdere.
Faglig påfyll om honning
I dag skulle vinneren av NM i honning kåres. Du så kanskje innleggene på God Morgen Norge? I den forbindelse ble det også avholdt et fagseminar, i regi av Hanen, Norges Birøkterlag og ByBi, med tittelen Det Søte Liv.
Fagseminaret var ment å gi litt faglig påfyll til birøktere om honningen som et salgbart produkt. Forente krefter har satt sitt inn på å få norsk honning mer synlig for forbrukeren, men hva kan birøkteren selv gjøre for å fremme sitt produkt?

Honning gjør seg spesielt godt i bakst.
Oppskrift på honningsnurrer får du HER
Det var mange interessante innlegg fra birøktere som hadde oppnådd virkelig spennende ting. Felles for dem alle, var at de hadde våget å tenke litt utenfor kuben.
Det var også hentet inn innleggsholdere fra næringslivet og Matprat, samt en grafisk designer. Programmet var både variert og presist. Noe satte en på nye ideer, annet bekreftet at en er på riktig spor.
Mer enn faglig påfyll
Men, det er mer enn det faglige påfyllet som et viktig med slike arrangementer. Det er minst like viktig å møte andre birøktere. Andre med det samme engasjementet som en selv, fra andre steder i landet.
Jeg kom blant annet i prat med en birøkter fra Helgeland. Hun driver under ganske andre forhold enn meg selv og det er spennende å høre om. Hvordan vi gjør det samme, men så annerledes likevel.
Også var det jo honningkakene og Prosjekt Henriette, da. Det var en interessant opplevelse, for ikke å si oppdagelse, å se hvordan det å stå med Stor Kokebok i hånda var en inngang til mange samtaler. Det var mer enn én birøkter som kunne fortelle om sitt eksemplar i bokhylla hjemme.

Honningkaker og intervjuer
Honningkakene jeg hadde med gjorde øyensynlig suksess. Den ene var med honning, den andre uten (!). Hensikten med de to kakene, i honningøyemed, var å se om det var mulig å kjenne det på smaken hvilken av de to kakene som var med honning. Aldri før har vel Prosjekt Henriette fått så mange tilbakemeldinger! Honningkake både med og uten honning kommer på løpende bånd framover. Allerede nå kan jeg røpe at begge de to kakene har overlevd tidens tann.
Honningkake III har allerede vært presentert i Prosjekt Henriette.
Du finner den HER
Jeg har blitt intervjuet. Først av Norske Akevitters venners medlemsblad, Aquavit. Hvordan går egentlig honning, også i kake, og aquavit sammen? Siden av Birøkteren, Norges Birøkterlags fagblad. De ville også ha noen ord. Om honningkaker, ekte og falsk honning, engasjementet for honning så vel som Henriette Schønberg Erken. Ja, for ikke å snakke om bruk av honning og sjølbergingen som en paraply over det hele.

Temaene spinner bredt, men er likevel vevd tett, tett sammen. Jeg syns det er gøy når jeg kan binde alt sammen til en helhet, noe som henger sammen. Så er det jo også det som er selve essensen i Hverdagen på Fjellborg.
Med sekken fylt av faglig påfyll og minner
Og nå er jeg altså på vei hjem. Hjem til skauen, biene i vinterdvale, mann og barn. Det skal bli godt, det også, selv om det på alle måter har vært en fin tur dette.
Sekken er fylt av faglig påfyll såvel som mange gode minner, nyttige erfaringer og nye bekjentskap. Nå gjelder det bare å omsette det hele til noe fornuftig på hjemmebane.
Men, det får bli over helga. Helga blir nemlig fylt av andre ting. I morra vil intet mindre enn elleve mennesker være i sving for å rive gamlestua hjemme, så å lade opp med en aldri så liten husmorferie var kanskje ikke så dumt, tross alt.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg









One Comment
Pingback: