Jeg liker kulda

Det er kaldt på våre kanter av landet. Vi er ikke så bortskjemt med vinterkulde her i Østfold, og i alle fall ikke på denne siden av jul. Nå har imidlertid gradestokken vist ned mot tosifret i opptil flere dager, og jeg kan ikke si annet enn at jeg liker kulda.

Hønene og nissen på låven

Jeg liker kulda, men det er mer jobb med streng kulde. Særlig for oss som har dyr. Jeg har brukt flere dager nå på å finne en varmeledning som ikke er ødelagt til bruk i vannkaret til hønene. Nå, endelig, tror jeg at jeg har klart det og forhåpentligvis letter det arbeidet med å gi vann til hønene.

Ikke at det hjelper hønene, forresten, for i følge veslebror så spiser den nissen vi har på låven høner. Og skal de likevel bli mat for nissefar, så er det jo ikke sikkert at det er så nøye med det vannet? Jeg tar imidlertid ikke sjansen på at han forspiser seg på hønsekjøtt nå elleve dager før jul, og planlegger for å lage litt grøt til ham på julaften likevel. Og for sikkerhetsskyld har veslebror gått Lucia på låven i dag for å skremme nissen fra å spise opp hønene våre.

Jeg liker kulda

Veden går det også unna på i kulda. I tillegg til vedkomfyren på kjøkkenet, er også vedovnen i gamlestua i bruk. Jeg syns knapt jeg gjør annet enn å fly mellom ovnene og legger i ved, men det trengs. Heldigvis har jeg veslekæll og veslebonden som er flinke og henter ved både før og etter skolen.

Ja, jeg henter den selv også altså, hvis det trengs. Og det er da jeg kjenner at jeg liker kulda. Når jeg er ute. Når jeg kan kjenne minusgradene gi farge til bleke vinterkinn. Nå om dagen røsker det også godt i nesa, og jeg syns fortsatt, i en alder av 35, at det er morsomt å kjenne på hvordan alt fryser til inni der når jeg puster inn.

Kulda er enda bedre når den kommer med snø, og nå er vi så heldige å ha begge deler. I dag kom det til og med mer snø! «Kjære Gud! Jeg forstår at det er småtterier for deg, men la oss få beholde det vi har, for det er så fint!»

Frisk luft!

Vinteren kan være krevende, men jeg liker kulda likevel. Også når jeg kommer inn. Jeg kjenner det når jeg står i gangen og kler av meg yttertøyet. Lag etter lag. Da kjenner jeg hvordan varmen inne omslutter meg. At huset er vår trygge, varme favn. Det kjennes så godt – og varmt.

En tur ut i kulda gjør dessuten godt for hodet. Det blir jo utvilsomt mye tid innendørs nå på vinteren. Særlig nå i desember, for de fleste juleforberedelsene gjøres nå engang inne. Da gjør en liten luftetur godt, og jeg liker kulda for at det skal så lite til før jeg føler meg oppkvikket. Det er akkurat som om frisk luft om vinteren er litt friskere enn lufta ellers i året.

Jeg liker kulda når det er mørkt

Nå har mørket senket seg, og omslutter både kulda og snøen. Også da kan jeg kjenne at jeg liker kulda. Følelsen av å gjøre det lunt og godt inne, med fortsatt fyr i ovnen, tente lys og kaffe i koppen. Etter middag dro de to største avgårde opp i bygda med hver sin kjelke for å leke med venner. Veslebror ble igjen her hjemme sammen med meg, og vi øvde på Musevisa, På låven sitter nissen og Tenn lys ved pianoet.

Da veslebror var i seng, kom storebrødrene hjem. Kalde og glade med røde roser i kinn. Etter å ha lagt votter til tørk og fått av det ekstra laget med ull, satte vi oss ved kjøkkenbordet.

Kakaokjelen stod og ventet på dem, og det samme gjorde en kurv med lussekatter som jeg bakte i formiddag og en lydbok med Astrid Lindgren. Jammen flaks at Luciadagen falt på en tirsdag, så hadde vi en ekstra god grunn til å kose oss.

Og ute var det kaldt. Og snø. Stadig mer. Jeg liker kulda. Det blir triveligere sånn.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg