Ti høner og flere sider

«Mamma? Skal jeg fortelle deg noe?» Spørsmålet kom fra veslekæll, og tonefallet gav ikke mange svaralternativer. «Atte pappa, han sa at jeg måtte til legen, og at legen skulle skjære av meg hue’ mitt!» Han gjorde en ørliten kunstpause, og jeg ventet spent på å få høre hvorfor legen skulle gå såpass drastisk til verks. Jeg hadde ikke engang fått meg meg at han skulle til legen. «Pappa få’kke lov til å si sånn!» fortsatte han bebreidende. Det ante meg at det var mer til soga enn hva jeg var blitt til dels av informasjon, men jeg bestemte meg likevel for å ta for meg pappa’n et tak.

«Nei, det får virkelig ikke pappa lov til å si! At legen skal skjære av deg hue’? Tull og tøys!» skjente jeg på husbonden, som var i ferd med å miste pusten av fortidd latter. «Nei, nei, nei!» fikk han til slutt hikstet fram. «Det va’kke sånn!» «Jo-o!» protesterte fireåringen høylydt fra baksetet. «Nei, nå skal du høre,» begynte husbonden mellom latterhikstene.

«I går spurte jeg veslekæll om han hadde spist plommene sine i barnehagen, men det husket han ikke. Så spurte jeg om han hadde spist noe i det hele tatt, men det husket han heller ikke. Ikke kunne han huske om han hadde lekt heller.» Og slik er det gjerne; veslekæll «husker ikke» hva han har gjort i barnehagen når han har bedre fore enn å fortelle om dagen. «Da spurte jeg veslekæll om kanskje ikke vi skulle dra til legen,» fortsatte husbonden, «så vi kan få undersøkt hukommelsen hans. Og jo, det var veslekæll enig i. ‘Men pappa? Åssen gjør legen det?’ ville han vite, og da sa jeg at hun sikkert kom til å stille ham mange spørsmål og at hun ville se på hodet hans.» Det var stille i baksetet mens pappa forklarte. «Da konkluderte veslekæll selv med at legen sikkert kom til å skjære ham i hodet også,» avsluttet husbonden forklaringen.

Jeg kvalte en liten latter, før jeg tilgjort alvorlig henvendte meg mot den forurettede fireåringen igjen. «Stemmer det pappa sier, eller?» Ja, jo, han kunne bekrefte det. «Jammen, da kan jo ikke jeg kjefte på pappa for å ha sagt stygge ting til deg?» Nei, mamma hadde jo rett i det, men «det var jo akkurat det jeg sa jo, det som pappa sa!»

Det skal ikke alltid være lett, når én fjær kan bli til ti høns ganske raskt. Heldigvis finnes det alltid to sider av samme sak. Og – heldigvis – så skal ikke legen skjære av hue’ på veslekæll. Dog tviler jeg på at hun får gjort noe med det påtatte hukommelsestapet hans; han er da mann!