Vårjevndøgn og tålmodighetens kunst

I dag er det vårjevndøgn. Da hadde det jo vært fint å kunne vise fram en rekke bilder av strålende sol og krokus langs kjellerveggen, men her er det mars. En sånn ambivalent måned som ikke riktig vet i hvilken årstid den skal sette føttene. I stedet helgarderer den seg, setter én fot i vinteren og én i vår.

Lekende mars

I dag tror jeg jammen min sann at mars lengtet litt etter høst også. På selveste dagen for vårjevndøgn fikk vi en smak av høst og våknet til tett tåke. Litt lett yr lå i lufta og ungene måtte ha regnbukser da de gikk til skolebussen i morges.

Men, så er det vårjevndøgn, da. Når det er bløtt ute er det ikke for at høstregnet har bøttet ned i flere uker. Det er jo for at snøen har smeltet. Kong Vinter har ikke sluppet taket riktig enda, og før helgen fikk vi et nytt, hvitt teppe over landskapet. Og så kom regnet. Mildværet.

Mars er morsom sånn, for den er full av overraskelser. Lengselen etter vår ligger i oss, men jeg kan ikke si at skuffelsen er særlig stor over et snøfall likevel. Ikke i mars. Vi må bare ta det, akkurat som en regnværsdag i fellesferien. Først en måneds tid etter vårjevndøgn begynner jeg å håpe at vinteren har sluppet taket.

I år kladder jeg hver måned. Har du sett min kladd for mars?

Du finner den HER

Da har nemlig plantene på kjøkkenbenken vokst seg så store at det begynner å haste med å få unna de siste frostnettene for sesongen. I slutten av april må vi begynne å tenke på de siste frøene som skal i jorden skal de rekke å bli til mat før … høstjevndøgn?

På den andre siden av vårjevndøgn

Jeg er glad i mørketiden. Den innbyr til hygge og hvile. Hvilen gjør meg klar til det arbeidet som venter nå, på den andre siden av vårjevndøgn. Nå som dagene blir lengre enn nettene, og livet intensiveres. Nå begynner liksom jakten på minnene vi skal leve av resten av året, når mørket atter senker seg.

Men først skal vi ha lys. Lange dager. Skitt under neglene og skrubbsår på knærne. Aller først skal vi ha lette vårsko som skal sparke grus på tørr asfalt. Vi skal ha små, lubne nevner med hvitveisbuketter i. Ungene skal fryde seg over å ta i bruk syklene etter en lang vinter, framfor å være triste for at de ikke fikk brukt rattkjelken «i dag heller».

«Mamma! Disse er til deg!» Kan man høre noe koseligere om våren?

Se mine Fire krokus HER

Det har vært en slik vinter hvor snøen har lavet ned hele skoledagen for så å forsvinne før vi er ferdig med middagen. Eller også har den blitt så kram at alt de har kunnet gjøre er å bygge snømenn som har blitt borte før neste morgen.

Klar for endring

Men, i dag var det vårjevndøgn. Nå, en liten stund fram til sola snur, så har vi mer lys enn mørke. Nå må Kong Vinter snart reise, enten han vil eller ei. Sola, når den er framme, varmer godt selv om gradestokken viser minus. Naturen er klar for en endring, og gir seg til kjenne med en voldsom kraft vi ikke ville tiltrodd den for en måned eller så siden.

Enten man liker vinter, vår, sommer eller høst best; det er bare å være med på turen. Nyte det hver enkelt årstid gir av glede, arbeid, sorger og pusterom. Vårjevndøgn? Jo, jeg er ferdig med vinterhvilen nå. Klar for det våren har å by, og å kjenne kroppen jobbe. Men om jeg er utålmodig? På ingen måte. Naturen er sjefen, og det er bare å godta.

Det er lett å bli grådig når årstidene skifter.

Se bare HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg