Takknemlighetsinnlegg
Jeg har lyst til å starte påskeuka med et takknemlighetsinnlegg. Etter å ha tilbragt litt for mye tid i selvmedlidenhetens pøl de siste par ukene, er det på tide å gi seg selv et vennlig spark bak i riktig retning.
Heller på bena enn baken
Ved nærmere ettertanke, så tar jeg heller et vennlig puff i ryggen. Jeg har mer enn vondt nok i rompa fra før. Men, jeg begynner takknemlighetsinnlegget mitt med glede over stadig å utvide radiusen for bevegelse.
Jeg klarer stadig lenger turer på bena i både tid og rom. Å spise middagen sittende er fortsatt et stykke fram i tid, men når sant skal sies er jeg mer opptatt av å være på bena enn på baken så jeg er takknemlig og glad.
Og med stadig bedre bevegelse er jeg også takknemlig for utsiktene til mer utetid i påska enn jeg hadde turt å håpe på!
Det bittelille ordet som er så lett å glemme.
Les mer HER
Ferie og familietid
Å skrive et takknemlighetsinnlegg den første dagen i påskeferien er en takknemlig jobb. Det er jo så mye å glede seg over når en hel uke av fridager ligger foran.
Jeg er takknemlig for å kunne dele ferien med familien. For at vi får litt ekstra tid sammen midt i en travel vår. Tid til å spise flere måltider sammen, tid til å prate mer sammen, se filmer og ellers bare gjøre litt ekstra ut av dagene. Du vet, de småtingene som gir litt ekstra glede i de litt roligere dagene.
Og når vi snakker om ferie, så er jeg takknemlig over å få en uke fri fra vekkerklokka. Kanskje kan det hjelpe oss litt i gjenge igjen etter at vi stilte klokka sist helg?
Om jeg liker å stille klokka?
Du kan jo ta en titt HER
Takknemlighetsinnlegg til rette tid
Å skrive et takknemlighetsinnlegg i påska er nok også å skrive om takknemlighet til rette tid. Det er jo ikke til å komme utenom takknemligheten når man tar påskens budskap innover seg.
Jeg tror på at Jesus døde for våre synders skyld, og selv om det er helt ubegripelig for et menneskesinn å forstå omfanget av en slik kjærlighetserklæring, så er jeg like fullt takknemlig. «For at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Dét er jeg takknemlig for, det!
Våren våkner
Etter så store saker som påskebudskapet, så føles det litt puslete å fortsette med krokusen i dette takknemlighetsinnlegget. Likevel er jeg takknemlig over å se den titte fram.
Fargene slår meg helt i bakken med sin skjønnhet. Våren våkner!
Da er jeg også takknemlig for vakkert påskevær her i Østfold. For at ungene mine kan være ute fem timer i strekk, uten å fryse. Som de har kost seg i dag! Også katta, da:
Jeg tar meg selv i å nynne på Prøysens Soltrall flere ganger om dagen.
Takknemlig for takknemlighetsinnlegg
Helt til slutt er jeg takknemlig for at jeg kom på tanken om et nytt takknemlighetsinnlegg. Jeg gleder meg over mye hver eneste dag, men mest i nuet. Når jeg setter meg ned som nå, for å minne meg selv på alle takknemlighetene, så kan jeg jo glede meg over det alt sammen én gang til!
Og når vi snakker om gleder, så er det masse å glede seg over i dagene som kommer nå også. Påskeferien gir rom for mer enn nok påfyll av den slags.
Du skal få lov til å glede deg litt ekstra du også, for jeg arbeider nemlig med en Prosjekt Henriette Påskespesial. Den dukker opp her på Hverdagen på Fjellborg allerede i morgen, så det er bare å følge med!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
One Comment
Pingback: