Drømmer om en ripsbusk

Veslebror og jeg drømmer om en ripsbusk – eller to. Denne uka har vi tatt første skritt på veien til å få den oppfylt! Se hva vi har gjort i dette innlegget.

Rips er en favoritt

I frukthagen her står det en god del bærbusker. Først og fremst har vi jo et større areal satt av til bringebærbusker, men vi har også solbær og rød og hvit rips. Av alle bærbuskene våre, så er det kanskje rips jeg setter høyest. Jeg er veldig glad i rips. Både å knipe av og spise i forbifarten, som dessert med vaniljesaus og som saft.

Den aller beste vaniljesausen er hjemmelaget.

Få oppskrift HER

Det aller meste av bærene prioriteres til saft. Vi drikker ikke så mye brus, men desto mer hjemmelaget saft og da er ripssaft en stor favoritt. For å få nok bær til saft er jeg veldig gjerrig på ripsbærene våre, og med det som baktanke har drømmer om en ripsbusk til – eller to – vokst fram.

Ja, for det er så mye mer jeg vil bruke rips til i matlagingen! Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok har opptil flere godbiter å by på med rips som hovedingrediens, og jeg har også spottet noen oppskrifter hvor rips er oppgitt som tilbehør. Jeg vil prøve og trenger mer rips!

Drømmer om en ripsbusk

Det er selvsagt ikke bare matvraket i meg som gjør at jeg drømmer om en ripsbusk. Også nysgjerrigper’n og sjølbergeren drømmer om en ripsbusk. En ripsbusk som, praktisk talt, er sjølberget.

Jeg vet jo at bærbusker kan sette rot fra grenene. Det har skjedd mer enn én gang her dét, at en tungbærende gren har slått rot og festet seg i bakken når jeg ikke har vært snar nok med å binde opp. Nå har jeg altså lyst til å sette denne viten ut i praksis og i kontrollerte former.

Jeg har ikke store forhåpninger, og slettes ikke til bær allerede i år. Likevel har jeg bestemt meg for å gi mine drømmer om en ripsbusk en real sjanse. Derfor tok jeg med meg både veslebror og hagesaksa ut i frukthagen denne uka med det mål for øyet å gjøre drømmer til virkelighet.

Rips raps filibom-bom-bom!

Bli med tilbake til en deilig sommerdag HER

Veslebror var minst like gira som meg, og hjalp ivrig til med å klippe grener og holde orden på dem. Vi gikk løs på den eldste og største ripsbusken vi har her og klippet av nok grener til at både veslebror og jeg liksom kan få hver vår egen busk om alt går som jeg håper.

Ripsbusk i vann

Vi kunne nok ha satt grenene vi klippet av rett i en potte med jord og det kunne ha gått bra, det også. Jeg har imidlertid best erfaring med å sette stiklinger i vann for roting først, så da gjorde vi det.

Da vi kom inn fra frukthagen fant vi fram to store, gjennomsiktige vaser. Da kan vi følge med på det som forhåpentligvis blir våre nye ripsbusker ekstra nøye. En slags ripsbusken minutt for minutt. Vi er jo nysgjerrig på hvor lang tid det tar før de setter rot og om de i det hele tatt gjør det. Veslebror er veldig spent, og om det er han ikke alene!

Så får vi bare ta tiden til hjelp, og se om våre drømmer om en ripsbusk – eller to – blir oppfylt. Jeg lover å holde dere oppdatert på prosjektet vårt utover våren etter som det skjer noe. Det ville være innmari morsomt å få det til, og vite at dette har vi mekka helt sjæl med utgangspunkt i noe vi allerede hadde fra før. Da skal det bli mye god ripsmat framover, da. Om ikke alt går i munnen på forbiveien, da?

Å lage saft selv er veldig enkelt.

Jeg viser deg hvordan HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg