Motivasjon til å reparere klær

Hull i sokken igjen? Men akk, så kjedelig å stoppe det. I dette innlegget skal jeg gi deg en god motivasjon til å reparere klær – og tidenes sparetips!

Motivasjon til å reparere klær

Her på Fjellborg bor vi fem mennesker. Tre gutter i alderen nesten fem til tolv år og husbonden og meg. Om det slites klær hos oss? I aller høyeste grad! Det er knapt at det går en dag uten en raknet stillongs (merinoull imponerer meg ikke), en flenge i et buksekne eller en hullete sokk. Hva sokker angår, så er det nesten faktisk flere dager i året med hullete sokker enn uten. Sukk.

Å finne motivasjon til å reparere klær er ikke alltid like lett. Jeg har ikke mer enn sett bunnen av lappekurven før den fylles på ny. Det synes som om for hvert hull jeg stopper, så kommer to nye til på ett eller annet plagg. Lappehaugen er nesten verre den, enn skittentøyshaugen, og den vokser også raskt i en familie på fem hvorav tre gutter, én håndverker og én meg (!).

At jeg ikke er spesielt glad i håndarbeider som ikke inkluderer heklenål, eller til nød et par strikkepinner (jeg øver iherdig), hjelper selvsagt ikke på motivasjonen til å gå løs på haugen, heller, men hva skal man gjøre, da? For både miljøet, og definitivt lommeboka, er det å reparere klærne det aller, aller beste.

Å reparere klær ble forresten veldig mye enklere da jeg arvet en symaskin som fungerte skikkelig. Godt verktøy er halve jobben gjort!

Les mer HER

I sjølbergingsøyemed

Ikke minst syns jeg det er viktig å finne motivasjon til å reparere klærne våre i et rent sjølbergingsøyemed. Hva er poenget med å skulle brødfø seg selv på så mange områder om vi har et bruk- og kastforhold til alt annet? Det ville skurre altfor mye i mine ører.

Dessuten handler jo sjølberging, etter mitt syn, til stor del om å klare seg med det en har. Da må man også ta godt vare på det. Først og fremst må man jo stelle så godt man kan med de tingene man har som man kan, men dersom og når uhellet først er ute, så må man også søke å reparere det.

Uten den holdningen til eiendelene sine ville det dessuten være vanskelig å få det til å gå rundt rent økonomisk. Også som sjølberger. Sjølberging og økonomi er i grunnen et tema helt for seg selv, men alt henger sammen. Også lappehaugen med resten.

Sjølberging og økonomi har vært oppe som tema tidligere på Hverdagen på Fjellborg.

Du finner det HER

Min beste motivasjon for å reparere klær

Men, hva gjør man så for å finne motivasjon for å reparere klær? Jeg for min del har kombinert min interesse for økonomi med ønsket om å ta vare på tingene våre for å kunne ha dem i bruk lengst mulig.

Jeg har, kort og godt, satt opp et regnestykke på hva det ville koste å erstatte alt det ødelagte tøyet med helt nytt i stedet for å reparere det. Av sånt blir det penger, har det vist seg!

Dette har jeg også skrevet mer om tidligere, sammen med metoden for å komme seg gjennom selve lappehaugen.

Du finner innlegget HER

Men, hvor mye blir det egentlig på et år? Det lurte jeg på, og gjennom hele 2023 førte jeg en lappehaugstatistikk. Ja, eller rettere sagt; en repareringsstatistikk. Nå, på denne siden av nyttår, sitter jeg omsider på fasit over hva det var jeg reparerte – og hvor mye vi sparte. Jeg skal hilse å si, jeg, at motivasjonen for å reparere klær slettes ikke er mindre etter denne øvelsen!

Lappehaugstatistikken

Lappehaugstatistikken min viser følgende for 2023 av reparerte klær og tekstiler:

Bukser (200 kr): 19
Boxershorter (100 kr): 5
Gensere (300 kr): 8
Håndklær (200 kr): 1
Jakker (500 kr): 3
Putevar (100 kr): 2
Pysj (300 kr): 1
Raggsokker: 2
Regnbukse (400 kr): 1
Shorts (300 kr): 5
Singlet (150 kr): 3
Skjørt (400 kr): 2
Sokkepar (50 kr): 69
Strikkagensere: 1
Strømpebukser (200 kr): 2
Truser (100 kr): 1
Vottepar (200 kr): 2
Ullbukser (400 kr): 3
Ullgensere (400 kr): 2
Ullstillongs (400 kr): 13
Utedress (1 000 kr): 3

Tallene i parentes er gjennomsnittlig, anslått nypris. Allerede før regnestykket er satt opp, ser du at det ved å lappe tøy er store penger å spare! Mer enn nok til å få motivasjon til å reparere klær – i alle fall for meg.

Ja, for ved å reparere tøyet vårt i stedet for å kjøpe nytt, så sparte vi i 2023 hele 26 240 kr! Det er så mye penger, det! På klær!

Ingenting å lure på

Da er det ingenting å lure på for min del. Det spiller ingen rolle hvor kjedelig jeg syns det er å reparere raknede stillongser eller å fikse på utedressene som har fått en rift her eller en flenge der. 26 240 kr! Og enda er ikke strikkeplaggene med i regnestykket, for kjærligheten lagt i hver maske der er umulig å sette en prislapp på.

Bare på sokker har vi spart 3 450 kr på at jeg har giddet stoppe dem (riktignok med symaskin)! Den kjipe merinoulla som rakner bare du ser litt hardt på den, men som likevel holder sart barnehud varm, har jeg spart 7 200 kr på å reparere i stedet for å kjøpe nytt. Det er motivasjon til å reparere klær godt som noe, spør du meg.

Syns du det er kjedelig å lappe klær? Gjør det sammen, da vel!

Les om lappehaugkaffe HER

At det tar tid å lappe klær kan jeg heller ikke bruke som unnskyldning for å la det være, for uansett hvordan regnestykket settes opp, har timesprisen vært god. Det sparte beløpet tilsvarer jo for enkelte en netto månedslønn, og det har ikke gått med en full måned med arbeid for å reparere tøyet vårt! Så langt der i fra.

Har du en lappehaug liggende? Kanskje har du fått inspirasjon til å gyve løs på den nå? Og hvis du ikke allerede hadde vanen med å lappe tøy inne, så ble du kanskje motivert til å reparere klærne dine fra nå? Før lappehaugstatistikk, så ser du lappehaugen minke mens pengehaugen vokser. Ja, for her er det definitivt penger og spare! Og miljø.

Har du mulighet til det, så kanskje du også kan legge vekk beløpet i nypris for hvert plagg reparert? Så ser du hva du kan få ut av pengene i stedet for å kjøpe nytt når året er omme?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg