Vi har overlevd

Vi har overlevd den første uka med hverdager etter ferien. Hvordan har det gått? Og hva har den vært fylt med? Her er uka i bilder.

Finne seg til rette

Noen søndagskvelder oppleves litt mer som en bragd å ha nådd enn andre. Den første søndagskvelden etter den første uka med hverdager etter ferien er en sånn søndag. Vi har overlevd en uke med hverdager, faste rutiner og klokkesletter å rekke uten slingringsmonn. Ikke at det egentlig er så vanskelig, noen av delene, men det er rart med det etter en lang sommerferie. Det tar liksom litt tid å finne seg godt til rette i sadelen igjen.

Ikke minst når fullmånen inntreffer samtidig som hverdagen igjen. Her i huset er vi flere som lar oss påvirke av den, og selv har jeg ligget og vridd meg rundt i hengekøya opptil flere netter enda så trøtt jeg har vært. Merkelig fenomen, det greiene der, men det er sikkert som amen i kirken, altså. Sliter jeg med søvnen en periode, så er det bare å sjekke kalenderen for fullmåne. Det treffer blink hver gang!

Men, i seng har vi kommet oss og opp igjen også. Litt trøtte har vi nok vært, men det har helst vært på kvelden at det har vært merkbart. Ikke så rart, kanskje, etter dager fylt med mange inntrykk. Det er mye å ta innover seg, sånn i begynnelsen av et skoleår, enten man er elev eller forelder. Alle de beskjedene!

Vi har overlevd

Veslekæll har jo begynt på ungdomsskolen denne uka. Det har gått like bra som vi hadde håpet og trodd. Litt uvant er det nok at skoledagene er litt lengre, i alle fall når vi regner med lengre reisevei. Det er nemlig ingen ungdomsskole i bygda vår, og der bussen til barneskolen kommer forbi tjue minutter før skolestart, går veslekæll nå ut døra nesten en hel time før skoledagen starter. Stort bedre er det ikke om ettermiddagen.

Nå har vi én på hvert sted. Uvant, men fint.
Les mer HER

Men, det er bare en vanesak. Det viktigste er et godt klassemiljø og nye vennskap som skal vare gjennom viktige år. Enn så lenge lover det veldig godt, og vi kan trygt si vi har overlevd den første uka med en ny hverdag.

Litt uvant var det nok imidlertid for veslebror som hadde en fridag denne uka. Plutselig var det bare han og mamma hjemme, og ingen storebrødre å leke med dagen lang.

Innflytting

Mye av tiden denne uka har gått med til å flytte inn på barneværelsene og å tømme de siste ro rommene som har stått igjen oppe. Veslebror har måttet vente litt lenger enn de andre to på å få flytte inn på sitt rom, og fikk sitt siste malingsstrøk så sent som i går, men denne uka hadde de sin første natt på nye rom alle tre. Veslebror også.

Vi har, med andre ord, overlevd første halvdel av oppussingen oppe. Nå gjenstår bare resten. Sånn som å rive. Snekker’n vår og de to eldste fyrte løs på det ene rommet i går ettermiddag, og jeg tror det kosa seg fælt med musikken på full guffe, kuben og hammer og sag.

Litt småflikk gjenstår på barneværelsene også, forresten, men det er sånt som vi tar litt nå og litt da. Henge opp gardiner, bilder, montere noen hyller og sånt som nesten må komme litt etter hvert. En må liksom bo seg til litt, enten man er fem eller femti, tror jeg.

Hver minste lille time som er til overs går til et eller annet som har med renoveringsprosjektet. For min del handler det mye om rydding i denne fasen, og det har mye av uka gått til. Rydde, sortere, finne nye plasser til det som skal beholdes og få resten vekk.

Vi har overlevd mye vær

For øvrig kan jeg melde om at vi har overlevd mye vær denne uka. Regn, for å nevne noe. Det hender jeg oversetter regn til snø for å forklare ungene hvor mye det egentlig har regnet over en periode. «Hadde dette kommet som snø, så hadde det vært omtrent så mange centimeter.» Denne uka tror jeg vi skal være glad for at det har vært varmegrader.

Og varmt har det egentlig vært. Forleden dag trakk jeg i full regnhabitt, og fordi jeg måtte vente på husbonden, slo jeg meg like så godt til i den ene hengestolen ute. Det var’nte så verst, altså! Øs-pøs til tross, så var det varmt i været og slettes ikke så ille.

Jammen gjorde det ikke godt med litt frisk luft også, for det blir mye innetid når været. Jeg gikk imidlertid rett inn og bestilte meg ny regnbukse, for jeg oppdaget at den jeg har ikke holdt buksebaken tørr. Det å ha gode klær til all slags vær er en viktig nøkkel for å gjøre det en vil, og vår hverdag er det dessuten helt avgjørende for å få gjort det en må når en har ansvar for dyrene ute også.

Jeg har tidligere skrevet litt om det å ha klær til hvert sitt bruk. Vil du lese?
Du finner innlegget HER

Fredag raste det jo sågar en storm forbi. Kraftig vind er vi vant med, men Lillian var noe litt mer. Fordelen denne gang var at hun farte over oss mens det enda var dagslys. Da gikk det tross an å følge litt med på det som er rundt veggene her. Drivhuset, for eksempel, er alltid en bekymring når det blåser godt. Mye kan sikres, men ikke alt!

Bjerka rett bak hengekøya mi, for eksempel, den knakk. Godt for alt som er unnagjort, si. Når’n ikke ligger like ved og sover! I natt sov jeg meg gjennom natt nummer hundre i hengekøya i år. Hvor mange flere blir det? I kveld bestemte veslebror seg for at han også vil sove ute i natt, så han henger allerede mellom to trær og vaier i vinden. Pingle er’n ikke, femåringen!

Vi har overlevd og er fornøyd

Fullmåne, storm og regnvær. Joda, det har vært natur denne uka, men vi har overlevd. Vær og vind og skolestart og de første fem hverdagene. Litt smått kaos i kulissene med en husbond på jobbreise og en bil på verksted og håndverkere og vekkerklokker og unger og dyr. Ja, og nå holdt jeg jo på å glemme en forkjølelse! Vi har hatt tre av fem i sykdomskarusellen allerede; jeg håper ikke standarden for høsten er satt! Men, vi har overlevd, alt sammen.

I kampens hete har det vært et par øyeblikk hvor jeg har savnet ferien, men ikke egentlig. Ikke sånn dypt og inderlig. Det har i grunnen vært godt å komme i gang denne uka. Kjenne på normaliteten, sult og trøtthet til rette tider, og den kjente rytmen. Ungene har gitt uttrykk for det samme. Ikke alle innrømmer det utenfor husets fire vegger, sant nok, men hverdag er hverdag best.

Og – i morra kjører vi på igjen. Den siste hele augustuka er ved veis ende, og når uka i bilder oppdateres neste søndag er det høst. Det er rart å tenke på. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å tviholde på sommeren til siste rest, men det spørs nok om den ikke er brukt opp. Uansett så har denne uka vært god, og det satser vi på at den neste blir også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg