Uka som gikk i bilder
Så var det søndag igjen, da. Etter ei lang, litt tiltaksløs uke. Jeg har jo skrevet litt om det også, gjennom uka som gikk. Om burde-følelsen, det å bare være …
Alltid nok å gjøre
Nå er det ikke slik at ingenting har blitt gjort denne uka, altså. Vi er tross alt en familie på fem, så det er alltid noe å rydde eller reparere. Prosjektet Lappe 12, for eksempel, skrider framover med to skritt fram og fire tilbake hver eneste dag.
Middagsbordet må også ryddes av, og dette selvportrettet har jeg dermed passende kalt Prokrastinering av å rydde av middagsbordet:
Husker du Lappe 12?
Du finner det HER
Været har dessuten ikke vært så aller verst denne uka, så jeg har vært mye ute. Jeg tviholder på prinsippet om frisk luft hver dag.
Uka som gikk begynte med snø og endte i noe som nærmest har liknet vår, og det er spennende å se hvordan naturen hele tiden endres og danner ulike bilder.
Tenk at det kan se så annerledes ut bare fordi fargen skifter!
Og apropos farger; januar fornekter seg ikke. Ingen måned leverer soloppganger som januar!
Uka som gikk var som uker flest
Ser vi bort fra vakre farger og skiftende føre, så har januars siste uke bydd på hverdager. Hverdager og gjentakende rutiner. Herunder også tirsdager; den ene dagen i uka vi føler oss som en noenlunde normal familie fordi da skal alle ut av døra samtidig, like etter middag. Ungene og husbonden skal på speideren og undertegnede på korøvelse.
Ellers så er det klesvask og husvask og middagslaging og lekselesing det har gått i. Det meste udokumentert, med unntak av middagslaginga. Jeg har dukket godt ned i Prosjekt Henriette i uka som gikk, og jeg gleder meg allerede til å slippe neste innlegg i prosjektet på torsdag.
Med kaffe og kake
I dag har vi hatt kaffegjester. Alle gode ting er tre, sies det, og vi tok det ikke for gitt før de stod på døra her klokka 16 at det ble noe. Da hadde vi allerede måttet avlyse to helger på rad fordi vi har hatt omgangssyken både her og der. Men i dag, i dag ble det kake!
Og med magen full av kake og kaffe, er vi klare for å gyve løs på ei ny uke. Den kan jeg allerede nå si at slettes ikke blir så tiltaksløs, for her skal det snart feires bursdag og den skal forberedes. Det gledes!
Jeg håper uka di har vært god og at du slår følge med oss her på Fjellborg også inn i den neste. Det er så trivelig når du titter innom! Vel …
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
