Januars siste fredag
Nå er det på tide med en klapp på skulderen, syns du ikke det? Vi har kommet til januars siste fredag, og vi har gjennomført fire fulle uker med hverdager.
Tu-tu-tu-tu fredag!
Jeg vet ikke med deg, men jeg er i alle fall veldig fornøyd med å ha klart det. Mens det etter sommerferien bare er deilig å komme tilbake til hverdagen, så er det absolutt litt tyngre etter juleferien. Etter en måned med kos og unntak, så klaprer det liksom litt i jekslene når hverdagen kjører i gang etter nyttår.
Men, nå har vi altså kommet til januars siste fredag. Det er liksom som om denne fredagen smaker litt ekstra godt, bare for at nå er vi over den verste kneika.
Huset har fått helgevasken sin og fredagspizzaen er inntatt.
Ny hverdag
Det jeg ikke har skrevet så mye om ennå, men som likefullt er tilfellet, er jo at husbonden begynte i ny jobb etter jul. Etter nesten tjue år som ansatt tømrer, overtok han Fagtrapp Østfold ved nyttår. Det betyr nye arbeidsoppgaver og en ny arbeidshverdag – også for familien.
Plutselig er han på reise, og så har han en kontordag. En annen dag kommer han ikke hjem til middag fordi han monterer trapper, og så er det noen lange kvelder med tilbuds- og kontraktskriving etter middag. Det er utrolig morsomt og utrolig uvant på én og samme gang.
Det er klart at en slik omveltning har påvirket hverdagen vår. Vi var veldig spente da juleferien var over, men nå har vi altså kommet til januars siste fredag og har dermed kommet oss gjennom fire fulle uker av den nye hverdagen. Så langt vil jeg si at det har gått veldig bra!
Januar har gått fort og langsomt på én gang, syns jeg. Det er slettes ikke lenge siden årets første fredagspizza stod i ovnen, men det føles ut som en evighet siden jeg pakket ned julepynten. Kanskje tok hverdagene oss likevel?
På januars siste fredag
Riktignok har det vært noen skikkelige seige dager innimellom, men om jeg på januars siste fredag skal gjøre opp status for måneden som snart er ved veis ende, så kommer januar godt ut av det. Om enn en ny hverdag, og hverdager i hopetall, så har det vært en rolig måned i alle fall for husmora, og det har gjort godt.
Januars siste fredag betyr også at vi snart går inn i vinterens siste måned. Vinterdvalens siste hvile. Om ikke lenge skal de første frøene i jorda, og da er det slutt på roen for denne gang. Med de første frøene begynner den hektiske tida her på Fjellborg. Da er det egentlig godt at hverdagen er godt i gang; at rutinene er innarbeidet og ikke noe det må brukes tid på når det er så mye annet som trenger tiden min.
Januars siste fredag tok med helga
Også har jo livet lært oss det, at hverdagene er de beste. Du vet, de dagene hvor det ruller og går uten for store bevegelser verken til den ene eller andre kanten. At det skal hende noe utenom det alminnelige kan jo like gjerne bety ulykke som lykke. Med februar kommer det dessuten nok av festdager. Da er det greit med de hverdagene som holder oss tjoret fast til grunnen i alle fall.
Fest eller hverdag, nå er det uansett helg! Sånn flaks, at januars siste fredag tok med seg helga i samme slengen, hva? Jeg ønsker deg en alle tiders en!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
