Savn i hverdagen

Unger skal komme skitne, slitne og glade inn til kveldsmat! Lek er et savn i hverdagen, og når vi ser hvor godt det gjør barna å leke, hvorfor gjør ikke da vi voksne mer for å tilrettelegge for leken?

Siste dag i påskeferien

I dag har vi vært så heldige med været at vi nesten kan tilgi alle regndråpene som har falt tidligere i påskeferien. Vi skal ikke skryte på oss skyfri himmel, men det har neimen ikke vært langt unna heller.

Vi har vært ute hele dagen. Husbonden har snekret trapp til den nye uteplassen vår. Jeg har gått med hagesaks, rake og trillebår. Ungene har leka. Alle tre har hatt venner på besøk gjennom dagen. Latteren har trillet ut gjennom skauen og jeg har hørt barnestemmer fra høyt og lavt.

Det er ofte et savn i hverdagen. Fri lek i skauen, på trampolina og huskestativet; det hører liksom mest feriene til i vår tid, det.

Et savn i hverdagen

Barna våre er velsignet med venner. Også i hverdagen. Det er bare det at hverdagen ofte er fylt med så mye annet for folk flest, så leken blir det liksom aldri helt tid til.

Innen ungene er hjemme fra SFO og familiene har spist middag, er klokka langt ut på ettermiddagen allerede. For små mennesker er det ikke mange timene igjen før det er leggetid. I mellomtiden skal mange gjerne ha rukket en fritidsaktivitet eller to også.

Å få tid til å leke med venner uten at det er organisert, finnes knapt. Det er et savn i hverdagen. I alle fall for våre unger som vi har prioritert å gi tid til nettopp frileken. Det er nesten ingen å leke med, for alle er opptatt. Tiden da unger var ute og lekte i gatene og skauen, har blitt sagt å være forbi for lenge siden. Det er ikke bare synsing, har det vist seg. Det er ikke som i gamle dager.

En god ting

I feriene er det imidlertid noe helt annet. Da er det nesten ingen som må noen verdens ting. Barna har tid til å si ja til hverandre, og samles i lek. Det er jo i grunnen et tankekors, når vi ser hvor mye de koser seg med det, at vi voksne ikke tilrettelegger mer for det også i hverdagen. Det må da være mye enklere å la ungene gå ut å leke med hverandre, framfor at vi skal organisere alt de driver med til en så stor grad at ingen lenger har tid til overs. Ja, for noen må jo lage kjøreplanen og frakte ungene til og fra alt de skal drive med også.

Tid er et savn i hverdagen for mange barn. Også våre, enda de bare har én fritidsaktivitet å forholde seg til. Det er speider hver tirsdag, og med alle turer, leirer og arrangementer de deltar på i løpet av et år som speidere, er det mer enn nok.

Like fullt har hverdagene det med å fylle seg opp. Lekser skal gjøres og middag skal spises. Noen ganger er det et bursdagsselskap, andre ganger er det en frisørtime, en tur til tannlegen eller andre ting som fyller kalenderen. Ja, også kan du være helt sikker på at når du selv har en ledig ettermiddag, så har bestevennen din det ikke.

Et savn i hverdagen å være bevisst på

Da er det så fint med ferie. Da kan barn få være barn og fylle dagen sin med det barn skal fylle den med: Lek. Unger i dag leker for lite. Vi kan godt ta en lengre prat om skjermens skyld i det hele også, men unger skal komme skitne, slitne og glade inn til kveldsmat. Da har de hatt en god dag!

Det var kanskje ikke så mange å leke med, men det var i alle fall tid til leken da coronaen herjet.
Les mer HER

I kveld kom ungene inn her i nettopp den forfatningen. Skitne, slitne og glade. Det stemte godt med lydnivået ute i dag. Og alle de ungene som ikke var våre som var samlet rundt bålet i gapahuken vår til middag. Jeg liker å ha barnas venner på besøk. Bli kjent med dem som barna mine tilbringer så mye av tiden sin med. La dem bli kjent med oss, ikke minst, slik at de kan oppleve oss som trygge voksne å komme til om det trengs.

Siste opptelling viste at jeg bare hadde mine egne tre igjen her. Kvelden er her og hele ungeflokken har vært gjennom dusjen, i tur og orden. Kveldsmaten er fordelt og etter alder sendes de i seng. I morra er det hverdag igjen. Klokka ringer, det er skolebuss og skoledag, lekser og på’n igjen. Ferien er også et savn i hverdagen, men ikke så mye som leken feriene har med seg. Det er kanskje noe for oss voksne å legge oss på minnet når hverdagen i morra trår til igjen?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg