Natur som motiv(asjon)
Jeg ser i albumet og ser at mange av bildene som er tatt den siste uka har natur som motiv. Ikke så rart da, kanskje, at jeg har fått mye gjort denne uka?
Natur er medisin og energi

Jeg forsøker så godt jeg kan å få til en gåtur hver dag. Å bruke energi gir energi, i alle fall på den fronten. Dessuten trenger jeg natur! Kroppen samarbeider bedre på alle plan om jeg bare er flink og lufter meg selv litt.
Etter at jeg parkerte øksa i fingeren for snart sju uker siden har det vært gått lite turer. Smertene har holdt meg tilbake, men nå som de er blitt mindre har jeg endelig kunnet bevege meg ut i naturen igjen. Det kjennes!

Jeg vet godt hvor grensene mine går, så jeg har begynt forsiktig. Likevel har det vært godt å tøye strikken litt. Kjenne at kroppen jobber litt oppover åsen og inn i skauen.
Økt arbeidskondis
Med de daglige turene ut i naturen tilbake i rutinene, har også arbeidskondisen tatt seg opp igjen. Det har vært godt å kjenne på!

Arbeidskondis og arbeidslyst. Og heldigvis for det! Vi er på vei inn i en hektisk periode, og da gjelder det å få ting unna. Blant annet har jeg omsider fått tømt fryseboksen for bringebærene jeg plukket i sommer. Det ble nesten tredve flasker saft av det! Nå skal vi kose oss i vinter.
Koste oss gjorde vi også på mandag. Da hadde vi pannekaker til middag. Det er jo så godt! Pannekaker med rørte jordbær og sukker på.

Vi har overlevd IKEA
Fullt så mye koste vi oss riktignok ikke onsdag ettermiddag. Det er jammen godt en har god tilgang på natur å lade batterier i, for de trengs med full kapasitet når IKEA står på timeplanen.

Husbonden og jeg er vel omtrent like begeistret, men innimellom må det til. Denne gangen stod kjøkkenstoler på handlelista. Vi fikk jo nytt kjøkkenbord for en stund siden, og skal vi få plassert alle vi vil ha rundt det, må de også ha noe å sette rompene på.

Nå ligger en stabel med flatpakkede Ingolfer i gangen og venter på at husbonden skal forbarme seg over dem. Jeg har ikke nok finmotorikk ennå etter ulykken til å pusle med sånt. Ergerlig, gitt.
Lunsj i naturen
Ellers forteller albumet at jeg hadde en aldeles nydelig fredagslunsj. Etter å ha fått unna helgevasken, gav jeg meg selv en lunsj i naturen som belønning for vel utført arbeid.
Å vaske gulver og tørke støv er jo ikke sånn veldig morsomt, men det er utrolig hvor mye motivasjon det finnes i tanken på en matboks og termokopp.

Jeg smurte med meg et par blingser og tok turen opp på den lange åsen. På denne årstiden er naturen til å bli stum av, og å nyte formiddagsmaten sin til denne utsikten …

Det kommer et innlegg om turen til uka, så følg med.
Naturen er virkelig vakker om dagen. Fikk du med deg dette innlegget?
Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten. Du finner det HER
Sårkontroller
Etter en lunsj i naturen bar det til ukas andre sårkontroll på Kalnes. De steller fortsatt veldig pent med meg.

Hypergranulasjonsvevet var blitt mindre siden tirsdag og mer skal det ikke til før det blir vill jubel i stua.

Kakebaker
Vill jubel ble det også da jeg spurte veslebror om han ville være med å bake lørdag morgen. Det er gøy å sitte på kjøkkenbenken når mamma lager mat og kaker.

Mest gøy er det nok likevel når mamma er ferdig.

I kaka puttet vi egg som de nye hønene hadde lagt. De begynner å nærme seg full produksjon, og det er ekstra gøy å lage noe når eggene er ureiste.

Lurer du på hva vi bakte?
Svaret finner du HER
En gris’ natur
Da kaka stod i ovnen, banket det på døra. «Du har tre griser på tunet», kunne naboen fortelle der han stod med avisa under armen. Siden det ikke bestandig er like lett å se hvorvidt vår kjære nabo tuller eller ei, tok jeg det for spøk, men nei.

Rundt på tunet snøftet tre gris rundt og gjorde det som er i grisens natur: Grov! Gud hjelpe oss!

Om det er i grisens natur å grave, så er det også i sakens natur at husbonden var bortreist da de rømte. Er det én lærdom jeg har med fra barndommen her på Fjellborg, så er der at de firbente rømmer når mannfolka er bortreist.

Jeg kjenner deg som følger Hverdagen på Fjellborg så godt at jeg vet du vil like å høre mer om dette. Og jeg skal fortelle mer om julemiddag på rømmen, men ei uke rommer mye, så la oss gå litt videre.
Konstruktiv kaffe
Noe jeg også har lyst til å fortelle mer om, er lappehaugkaffen jeg bød inn til lørdag.

Mens husbonden, veslekæll og veslebonden var opptatt på speiderarrangementet Jota Joti, fikk veslebror og jeg besøk. Jeg hadde invitert venninnene mine på lappehaugkaffe.
Kort fortalt: For lettere å kunne unnskylde at vi tar en kaffe sammen, kan vi gjøre noe konstruktivt samtidig. For eksempel å lappe klær.

Å lappe klær er godt for både naturen og lommeboka, men dørgende kjedelig. Derimot blir det mye hyggeligere å gjøre det over en kaffekopp mens man tilbringer tid sammen med fine folk. Absolutt vellykket!
Uka oppsummert
Natur, kakebakst, IKEA, mer natur, griser på rømmen, lappehauger og sårkontroller; da tror jeg vi er gjennom uka? Vi får legge til premieren på Maskorama også, da.

Jeg er helt blank på Zombien, men Huldra er Tone Damli! Har du gjort deg opp en mening?
I morgen er det en ny mandag og ei ny uke. Bursdagsuke, for å være mer presis. Det kommer naturlig nok til å prege innleggene her på Hverdagen på Fjellborg, men jeg skal nok klare å gi deg noe å bryne deg på likevel.
For egen del skal jeg også fortsette å bruke naturen like bevisst som jeg har gjort denne uka. Det er absolutt sunt for kroppen, men aller mest sunt er det for hodet!

Vil du være sikker på å få med deg alt fra gården som ikke er noen gård også neste uke, så kan du legge igjen e-postadressen under her. Da får du varsel ved hver nye publisering.
Jeg blir også glad om du deler Hverdagen på Fjellborg videre. Kanskje kjenner du noen som vil ha glede av å lese om sjølbergingslivet, og hva det er mulig å få til selv når man ikke har en gård?
Vel …
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg







One Comment
Pingback: