Jeg kom til kort denne uka

Denne søndagen sitter jeg med en overskyggende følelse av at jeg kom til kort. I grunnen ingen god følelse, men viser ukas bilder en alternativ virkelighet?

Lang liste

Med fare for å gjenta meg selv, så er det mye på programmet nå i høst. Attpåtil er det alt som må gjøres før vinteren kan komme av høsting, opprydning og annet.

Det begynte bra denne uka, med at pappa og jeg fikk tatt opp båten på mandag. En trebåt bør helst ikke ligge for lenge utover høsten, og det var godt å få krysset det av lista.

Ikke minst at jeg har fått vasket den. Nå står den med presenning også, beskyttet for vær og vind i påvente av en ny vår.

Men, jeg kom ikke lenger enn til tirsdag før jeg kom til kort. Korøvelsen gikk uten meg den dagen, av hensyn til snørr og gørr. I stedet tok jeg en rusletur langs elva.

En liten pause har noen hver godt av nå og da.

Bli med og ta en pause med meg HER

Innimellom kan skjønnheten veie opp for resten.

Jeg kom til kort

Onsdag prøvde jeg meg nok en gang på å krysse av et punkt på gjøremålslista og tok turen ut i kjøkkenhagen.

Der er det mye å renske opp i etter sommeren, og jeg kom i gang; fikk klippet ned jordbærplantene og litt annet rusk og rask.

Jeg måtte sette meg ned hvert tiende minutt for hvile, men det skjedde da noe i riktig retning. Omsider var jeg imidlertid så sliten at jeg satte meg på en krakk og plukket de siste rabarbraene.

Jeg kom knapt i mål før feberen herjet i kroppen og gjorde det resten av dagen. Så kom jeg til kort igjen, og måtte gå fra halvhjertet arbeide.

Men, sett med nye øyne noen dager senere, så er jo alt bedre enn ingenting? Skjønt, jeg burde kanskje holdt senga …

Et bunnpunkt

Torsdag våknet jeg med feber. Kan hende var det faktisk det som skulle til? Jeg kom til kort allerede fra start, liksom, og holdt meg i ro hele dagen. Denne forkjølelsen har vært usedvanlig gjenstridig, og et skritt fram har gitt to tilbake hele veien.

Men, mon tro om ikke torsdagen var et slags bunnpunkt? Og så hjalp det kan hende at jeg holdt meg i ro hele dagen, for da jeg våknet fredag var det i alle fall med en litt bedre følelse i kroppen.

Jeg fikk unna helgevasken. Nye blomster fikk jeg også i hus. En hver bukett kan være den siste på denne tiden, så jeg nyter dem i fulle drag.

Og sjekk ut de superkule pyntegresskarene jeg har dyrket fram i år!

Jeg kom til kort, eller?

Ja, jeg har ofte følt at jeg kom til kort denne uka, men så ser jeg i albumet at …

… jeg fikk i hus en helt vilt masse kantareller!

Og vi fikk tross alt slaktet hanen som hadde utviklet seg til en pest og en plage.

En mannevond hane har vi ingen glede av.

Les mer HER

Jeg har evnet å servere familien middag hver dag, og det til og med med ureiste råvarer:

Også har jeg tilbragt tid med barna. I går var hele familien i Oslo. Vi var på teater og så Den fantastiske Mikkel Rev og spiste pizza på Peppes etterpå. Ikke ett bilde ble tatt fordi det var så fint å holde mobilen på avstand da vi skulle være sammen som familie. Da vi kom hjem så vi på tegnefilm sammen, og det var en veldig fin lørdag.

Ny uke, nye muligheter

I dag har husbonden og ungene vært opptatt med speideren mens jeg har sunget med koret mitt på gudstjeneste.

Før jeg dro plukket jeg inn eplene våre i tillegg til en kurv pærer. I morgen er det ny uke med nye muligheter, og der jeg kom til kort denne uka kan jeg kanskje strekke litt lengre den neste? Det er meldt bøtter med regn, så ved å høste litt frukt i dag har jeg i alle fall gode muligheter til sysselsetting i morgen.

Ikke alle uker er like gode eller velfylte. Nå har det vært to med sykdom her, og det setter sitt preg på alt. Men; opp igjen! Jeg fikk ikke gjort alt jeg skulle, men noe, og noe hjelper når jeg er klar til å ta resten.

Og nå, nå er jeg klar for ei ny uke!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg