I sjølbergingens ånd

Denne uka har i sannhet vært i sjølbergingens ånd her på Fjellborg. Det levner fotoalbumet ingen tvil om. La oss ta en titt på uka i bilder.

Pen start

Nå i mai syns jeg det er vanskelig å holde styr på hvor ukene begynner og hvor ukene slutter. Alt liksom bare flyter sammen. Derfor måtte jeg tenke meg grundig om da jeg satt og så i fotoalbumet mitt nå også. Kunne det virkelig stemme at det var på mandag vi var på Furuholmen og spiste is?

Men, joda. Mandag var det andre pinsedag. Vanligvis tar vi båtveien til Furuholmen, langs Glommas bredd, men den mangler enda et par dager på å komme seg på elva. Derfor var det bilen som bragte oss dit da vi likevel var på besøk hos familie, ikke langt fra vakre Furuholmen. Uansett framkomstmiddel, så var det hyggelig å starte uka med en liten utflukt! Ikke bare har det vært en uke i sjølbergingens ånd; litt fritid har det jammen også blitt.

Og båten, ja. Den har jeg arbeidet trofast og flittig på denne uka. Nå mangler det kun litt småflikking, så er den klar til å settes på elva så snart det er tid i kalenderen for det.

Båtpuss er liksom noe man aldri har ordentlig tid til, men jeg syns egentlig at det er innmari moro! Ikke minst så lærer jeg enormt mye når jeg holder på med det, og det syns jeg er gøy.

Nå har dessuten husbonden investert i en splitter nye motor til jolla, så da skal husmora selv klare å komme seg på elva igjen også. Det er et par, tre år siden sist jeg klarte det, for den gamle motoren har vært så usannsynlig lei å dra i gang at jeg rett og slett ikke har klart det. Lite står for meg som mer kjipt enn å sitte fast på en holme i strømelva og ikke få fart på motoren av ren, skjær svakhet. (Og selv husbonden har slitt, altså, så det har ikke vært bare meg!)

Når vi snakker om ny kunnskap: Har du fått med deg at jeg har lært å bygge skigard?

Les mer HER

I sjølbergingens ånd

For øvrig har det absolutt vært en uke i sjølbergingens ånd. Vi er i den tiden på året hvor det er mer enn nok å gjøre for en sjølberger. Ennå skjøtter liksom ikke ting seg selv på rent vedlikehold og ettersyn. Nå må det virkelig gjøres.

I bigården har jeg vært hele to ganger denne uka. Biene er i en fase av vårutviklingen hvor plassen plutselig kan bli knapp, så birøkteren må følge grundig opp.

Honningen er jeg imidlertid litt bekymret for i år

Les mer HER

Jeg har også tilbragt utallige timer i drivhuset og kjøkkenhagen. Utplantingen er jeg jo ferdig med for lengst, men jeg har brukt en del tid på omsider å få opp vanningssystemet. Helt slik jeg vil ha det er det ikke, men det gir vann til det som krever det.

Da får jeg si meg fornøyd med det. Det er liksom litt i sjølbergingens ånd, det også, å drømme om mer enn man rekker. Som et apropos, så ljuger jeg kanskje litt når jeg sier at jeg er ferdig med utplantingen. Det står noen krydderurter på drivbenken i drivhuset som skulle vært plantet ut i akkurat den kassa i kjøkkenhagen som er avbildet her.

Vil du se hvordan det ser ut i drivhuset nå?

Ta en titt HER

Middagen er på plass

Ja, og i sjølbergingens ånd, så kan jeg røpe at denne uka kom neste års middag på plass her på Fjellborg. Vi har fått gris!

De tre grisene skal selvsagt få sitt eget innlegg veldig snart, men de kunne liksom ikke utelates i dette. De har jo tross alt vært ukas store høydepunkt på Fjellborg! Vi hentet dem torsdag ettermiddag, og nå er liksom alt i sin rette stand her på bruket. Det er litt jobb med tre gris, men de hører med her – akkurat som katta. Eller hønene, for den del.

Det er varmt om dagen, og jeg passer på å gi hønene ekstra tilsyn. Det er viktig at de alltid har tilgang på vann, så det fylles i dunken både tidlig og sent. Eggene samles også inn fortløpende. Og jammen! Når jeg leser avisene i helga, er jeg litt ekstra glad for at vi har valgt et liv i sjølbergingens ånd. Eggene våre er velsignet fri for salmonella og risikoen for det!

Apropos varme

Ja, og apropos varmen; denne uka har vært het! Såpass het at jeg en formiddag jeg holdt på i kjøkkenhagen bestemte meg for å trekke i bikini. Jeg snudde meg rundt for å gå inn og sette tanke ut i handling, og løp nesten rett på denne bilen:

Jeg arbeidet med musikk på ørene og hadde ikke hørt den komme, men jeg vil påstå at det var som bestilt! Litt kjøleservice hadde absolutt gjort seg da. Skjønt, det var vel helst et framtidig kjølerom han var her for å se på, og ikke for å kjøle ned overopphetede sjølbergere.

Det har vært varmt om nettene også. Jeg er fortsatt uteligger, og denne uka har sovepose vært overflødig. Tenk det – i mai!

Men, varmt eller ei, så er forsommer nettene under åpen himmel magiske. Alle lydene i stillheten. Gjøken har ko-ko-et meg til søvn flere kvelder på rad, og selv natten kan være i sjølbergingens ånd her på Fjellborg. Hønsegården er bare meter fra hengekøya, og ett er sikkert: Hanen og jeg er ikke enig i når natta er over! Livet på landet i lyd og leven.

En uke i sjølbergingens ånd

Og – til slutt ble det søndag. Denne uka også. En uke i sjølbergingens ånd, med både en masse arbeid i drivhuset og kjøkkenhagen, birøkt, hønsestell og ikke minst grisen som nå er på plass.

I tillegg har det vært alt det som ellers hører hverdagen til i en familie på fem. Middagslaging, korøvelse, speider, ja, veslekæll har til og med vært på speidertur i helga. Vi har vært i bursdag og jeg har vært på sykehuset en tur og fulgt opp Ménière-sykdommen min. På renoveringsfronten har det også gått framover.

Sykehusbesøk er også en del av hverdagen her på Fjellborg. Sånn er det bare, har jeg konkludert.

Les mer HER

Alt i alt er det en fin uke vi ser tilbake på. Det er mye som skjer om dagen, men det er også mange fine stunder av tilstedeværelse. Som når jeg om kvelden går ut for å legge meg. Jeg er jo ute stort sett hele dagen, men de siste par timene før leggetid tilbringes inne. På den tiden skjer det noe i lufta ute. Når jeg går ut igjen er det som en ny verden som møter meg. Da blir jeg stående på trappa noen sekunder å bare trekke det inn.

Nå skal jeg snart gjøre det igjen. Når jeg våkner igjen venter en ny dag og en ny uke. Hva den vil bringe? Tja. Vi får se, da. Du er hjertelig velkommen til å henge med oss på Fjellborg da også. Husk at du kan godta varsler fra siden her, så går du ikke glipp av noe.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg