Husarbeid på planen
Denne uka har stått i husarbeidets tegn her på Fjellborg. Men, det har innimellom bøtteballettens mange akter også vært tid til litt annet. Her er siste novemberuke i bilder.
Årets siste høstuke
Egentlig føles det helt absurd å si at vi nå legger årets siste høstuke bak oss. Den føles det da vitterlig ut som om vi la bak oss for lenge siden? Men, det samme kan det være. Over er den. Her på Fjellborg har det vært en uke som har vært preget av husarbeid. Akkurat slik det skal være, uka før advent. Jeg begynte med julebakst:
Hva jeg bakte skal du få se i neste ukes Prosjekt Henriette, men jeg skulle ha dem med et sted på fredag. Dermed måtte jeg bare sette i gang med årets julebakst!
Er du ikke kommet i gang enda og trenger hjelp med planleggingen?
Sjekk ut DETTE innlegget
Da kakene var ute av ovnen, gikk jeg ut også. Jeg har vært streng med meg selv hver eneste dag denne uka. Minst én skikkelig tur ut hver dag. Om det har vært belønning eller drivstoff kan godt diskuteres, men ute har jeg vært!
Husarbeid på planen
Tirsdag våknet vi opp til en kald, kald morgen. Heldigvis holder rimet seg på utsiden av vinduene.
Heldigvis for det, så la det seg i alle fall ikke is på vaskevannet!
Tirsdag stod det utelukkende husarbeid på planen. Gamlestua og skriverommet fikk seg en real runde med klut og såpevann. Jeg ble akkurat ferdig i tide til å møte veslebror ved bussen.
Etter middag, da ungene dro på speideren, stod det mer husarbeid på planen. Mer baking. Flere småkaker som dukker opp i Prosjekt Henriette før jul, men som også skulle med i boksen på fredag.
Mens jeg holdt på ringte bestefar. Han lurte på om jeg skulle bake noe i år. Jeg fortalte ham at jeg allerede var i gang, og hva som stod på planen videre.
Hyggelig overraskelse og snø på tunga
I det jeg stod i gangen onsdag morgen og vinket ungene avgårde til bussen, kom jammen min sann bestefar. Han hadde med seg en kilo melis og en hel kilo med ferdigmalte mandler. Til kransekakene!
Jeg ble så glad og takknemlig at jeg kastet meg rundt halsen på ham. Å male mandler er dørgende kjedelig, også hadde han gjort hele jobben for meg! Det er bestefaromsorg, det. Og akkurat likt ham!
Da jeg hadde sagt morna til både unger og bestefar, stod det mer husarbeid på planen. Soverommene skulle rengjøres. Ungene tar sine egne hver uke, men innimellom kan det være godt med en hjelpende mammahånd. Det passer bra rett før jul.
En liten pause la jeg inn den dagen også. På med fjellstøvler …
… og opp i skauen.
Der fikk jeg fange snø med tunga!
Deilige luftepauser.
En grusom opplevelse
Torsdag fortsatte husarbeidet og bøtteballetten. Jeg ble akkurat ferdig med de siste rommene tidsnok til å dra til legen. Hadde jeg visst hva som ventet, kan det hende jeg hadde blitt hjemme!
Jeg er nemlig så forferdelig plaget med alle slags allergier. Så, i samråd med fastlegen har det blitt bestemt at jeg skal gi vaksinasjon et forsøk. Jeg begynte altså på torsdag, og det var helt forferdelig grusomt! Jeg fikk bjørkepollenekstrakt rett under tunga, og reaksjonen var så sterk, at hadde jeg vært hjemme og fått en reaksjon som dette, så hadde jeg ringt 113! Men, de pøste på med antihistaminer og kortison og sendte med meg en opptrappingsplan hjem. Så får vi se. Om en tre års (!) tid.
Heldigvis går alt over, og det meste blir bedre med kaffe. At jeg skal gjennom dette hver dag i tre år, forsøker jeg å fortrenge. Tålmodighet er en dyd som jeg er litt usikker på om jeg har nok av, men jeg er sta. Vi får håpe det veier opp.
Fri fra husarbeid
Fredag morgen ringte klokka litt tidligere enn vanlig. Jeg skulle nemlig besøke Vesla igjen. Vesla er barnebarnet til Henriette Schønberg Erken og hun blir faktisk 99 år – i dag!
Jeg reiste sammen med Sjur Harby denne gang, og vi hadde et par hyggelige timer sammen med Vesla. Hun har så mye spennende å fortelle fra gamledager om både Henriette og ellers alt annet. Også spiste vi julekaker som jeg hadde bakt og hadde med. Det var derfor jeg bakte tidligere i uka, for jeg kan jo ikke komme tomhendt på slikt et kaffebesøk. Og jammen skulle det tatt seg ut om jeg hadde bakt etter andre oppskrifter enn Henriette Schønberg Erken sine også, når barnebarnet skal trakteres.
Det er litt over et år siden jeg besøkte Vesla første gang.
Bli med HER
Men, man kan ikke leve på småkaker alene. Jeg fikk haike med husbonden den dagen, som skulle på jobb i samme retning. Og det er jo helt klart forskjell på folk:
Roastbeef til direktøren og knekkebrød med leverpostei til direktørfrua. (Som kan styre seg for roastbeef og er allergisk (!) mot solsikkefrøene i baguettene – i alle fall i tre år til!)
Husarbeid og adventsforberedelser
I går var det på’n med husarbeid igjen, og adventsforberedelser. Jeg begynte utendørs, mens det fortsatt var opphold og dagslys. La oss for all del sette den korteste i husholdningen til å sette lys på utegrana! Heldigvis er jeg mer løsningsorientert enn jeg har det i høyden.
«Er ikke det der egentlig pappajobb?» ville veslekæll vite da jeg gikk løs på adventsbelysningen inne. Og jo, det kan godt tenkes det, men da er jeg en god pappa, da? Wago-klemmer er så enkle at selv mor kan få det til, faktisk. Jeg elsker alt jeg klarer å klare sjøl!
Det ble lys i alle vinduer, ingen karameller, og etter hver mer og mer adventshyggelig her på Fjellborg.
Første advent
I dag våknet vi til øs-pøs. Skikkelig adventsvær. Men, advent er advent uansett. Skal vi la været styre julestemninga her på Østlandet, er vi ille ute å kjøre.
I ettermiddag har vi vært på julegrantenning i bygda. Med nissetog og det hele.
Nesten hele bygda var samlet i skolegården. Det er like hyggelig vært år. Etter at grana i skolegården er tent, går alle i gymsalen og spiser kaker og hilser på nissen.
Jeg går hjem, for Ménière-ørene mine håndterer ikke lenger et slikt lydnivå som det blir i en liten gymsal. Akkurat i det jeg forlot skolegården, åpnet himmelen seg. Jeg gikk det bena kunne bære, men så mest ut som en våt katt med nisselue da jeg omsider nådde trappa her.
Men, hva gjør vel det når det er varmt og tørt inne? Nå er det første advent. Jeg er ferdig med husarbeid for denne uka og i morra er det første desember. Bare å si det – første desember – er akkurat som å fange snøfnugg med tunga: Frydefullt!
Da åpner vi også første luke i adventskalenderen her på Hverdagen på Fjellborg. Det betyr også at jeg endrer litt på tidspunktet for publisering av nye innlegg en stund. Nå kommer innleggene på morra’n, så har du hele dagen på deg til å åpne kalenderen og glede deg over dagens luke.
Og med det runder vi av både uka, november og høsten.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
