Hjem til Fjellborg – uka i bilder

Etter en uke på sykehus, fikk jeg endelig komme hjem til Fjellborg denne uka. Familien puster lettet ut over at jeg lager middag igjen og jeg bare gliser over nyvinningen på kjøkkenet. Her er denne uka i bilder.

Hjem til Fjellborg

På mandag fikk jeg endelig legenes velsignelse til å reise hjem til Fjellborg igjen. Hjem til Fjellborg og hjem til familien. Med et «på gjensyn» og «sees igjen i november». Da er det griseslakt, og legen hadde ikke helt trua på at det går uproblematisk for seg. Hvem klandrer ham?

Om jeg følte meg som tatt ut av en annen tid i utgangspunktet da jeg ble lagt inn på sykehuset («har du slakta høner sjøl?»), var det som om jeg hadde eldet med flere tiår da jeg kom hjem til Fjellborg igjen. Jeg har fått meg dosett, mine damer og herrer!

Den eneste løsning for å holde styr på tyve daglige piller for å holde fingeren i sjakk.

Hjem til ny vedkomfyr

Da jeg dro fra Fjellborg mandag forrige uke var det fortsatt sommer i lufta. Da jeg kom hjem til Fjellborg denne uka var det blitt høst. Det syntes godt på trærne, men det var også et tydelig tegn inne:

Husbonden og ungene hadde tatt i bruk den splitter nye vedkomfyren vår. Jeg var ikke sen om å følge etter:

Ny ovn er stas. Ny vedkomfyren er enda mer stas! Selv om det på langt nær har vært så kaldt ute at det har vært nødvendig å fyre, har jeg likevel lagt i det nye gliset hver dag.

Jeg har laget middag:

Stekt pizza:

Kokt kaffi og laget melkeerstatning til veslebror:

Og så enda mer middag:

Det er så gøy!

Dugnadslørdag

Da jeg kom hjem til Fjellborg igjen var det også klart for å få resten av maten i hus. Husbonden og ungene hadde allerede sikret maisen, men hva med potetene? Og pærene? Honningen? Ikke minst.

Og et enda større spørsmål: Hvordan?

Alt som har å gjøre med matforsyningene er i all hovedsak mitt ansvar. Husbonden er jo på arbeide hver eneste dag, og nå har han i tillegg hatt fullt opp med å klargjøre huset vårt til malerne som kommer allerede neste uke. Men når jeg har slaktet høner og satt meg selv ut av spill for lengre tid?

Jeg skal fortelle mye mer om det neste uke, men kort fortalt: Jeg kalte inn til dugnad og folk kom!

Gammel-faffa og de åtte ungene

Pæretreet hadde på det meste åtte unger og en gammel-faffa i sving for å få tømt seg.

Vi har fått så velsignet mye pærer i år!

Det er så mye jeg gjerne skulle ha laget og prøvd, men så var det den fingeren … I stedet har vi delt ut som best vi kan, og i morgen skal veslebror til og med ha med seg ei kasse i barnehagen for å gi til kokken der.

Har du hørt om matadopsjon?

Du kan lese mer HER

Potetene er oppe av jorda, sortert og fylt i sekker. Hjelperne fikk selvsagt med seg en sekk hjem, og resten er satt i matboden med plan om å mette oss gjennom vinteren.

Årets høsthonning er også hentet hjem til Fjellborg. Det gledet spesielt veslebror, som fikk lov til å rense dronninggitteret. Stakkars den som kom for nært; den fikk klar beskjed om hvem sin honning dét var. Mon tro om ikke det sitter en framtidig birøkter der.

Hjem til Fjellborg, men fortsatt sykehus

Selv om jeg har fått komme hjem til Fjellborg denne uka, har jeg likevel fått tett oppfølging på sykehuset denne uka. Annen hver dag har jeg måttet komme inn for sjekk og sårkontroll.

Det har en stund vært diskutert hvorvidt jeg trengte hudtransplantasjon, men på fredag kom den endelige beskjeden om at det ser ut til å gå bra uten. Det er vi glade for, alle sammen. Ja, for selv om sykehuset er et fint sted å være når man må, så er både mann og barn og jeg glade for at husmora nå er kommet hjem til Fjellborg. Det er jo her jeg hører hjemme.

Hjem til Fjellborg og de hverdagslige ting

Etter at jeg kom hjem til Fjellborg igjen, så er det særlig de små, hverdagslige tingene jeg setter ekstra stor pris på. Å få rydde ut av oppvaskmaskinen, om så bare med én hånd, mens veslebror leker på gulvet ved siden av meg.

Katten som hopper opp ved siden av meg i sofaen når kvelden smyger seg på.

Å følge vær og vind fra vinduet, og å se frukthagen utenfor.

Du vet, de små, små tingene som utgjør hverdagen uten at du nødvendigvis reflekterer så mye over det fordi det bare er.

Hva er egentlig hverdag?

Les mine tanker HER

Ukeslutt

Jo, dette syns jeg absolutt har vært ei fin uke. Litt amputert, selvsagt, på grunn av fingeren, men så finnes det alltid løsninger om man bare våger å se dem. Jeg har fått se til ungene mine hver kveld når jeg selv har vært på vei i seng, og jeg har fått dele måltidene mine med noen.

I morgen tar vi nok et steg lenger inn i høsten, og jeg gleder meg til å se hva den uka bringer. Svaret har vi neste søndag når det kommer et nytt innlegg med uka i bilder. Før det lover jeg deg også flere andre innlegg, som du forhåpentligvis får glede av. For nå ønsker jeg deg en god søndag og ei god, ny uke!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg