Fylt av alt det vanlige
Hverdagene verdsettes høyt på Fjellborg. Derfor har det også vært ei fin uke på Fjellborg, for den har vært fylt av alt det vanlige. Her får du den – i bilder.
Uker som har vært fylt av alt det vanlige
Får jeg bestemme, har vi flest sånne uker som denne, som har vært fylt av alt det vanlige. Uker som er fylt av hverdager og med en ørliten dært av sånt som bryter tilstrekkelig med normalen til at man syns man har opplevd litt også.
Ukas «mot normalt» var på onsdag. Da fikk jeg være med husbonden på en ørliten jobb i hovedstaden. Han skulle ettermontere en del på ei trapp, og jeg fikk være med som reiseselskap.
Hverdagen kan bli hektisk nok, og de gode samtalene blir gjerne brutt av telefoner som ringer, unger som slår seg eller hva enn universet kan finne på for at en setning aldri blir fullført.
Da er det kjekt at både husbonden og jeg kan flekse og flakse litt i hverdagen, for så er det liksom små lommer her og der som vi kan lande i. Godt ut kom jeg av det også, for jammen ble jeg ikke bedt på lunsj!
Godt samarbeid
Med unntak av onsdag har uka ellers vært fylt av alt det vanlige, og det skal på ingen måte undervurderes dét.
For min del innebærer «alt det vanlige» på denne tiden av året mye arbeid ute. Denne uka har jeg brukt mye tid sammen med favorittredskapen min på bruket: Jordfreseren.
Sammen har vi arbeidet for å klargjøre potetjordet til potetsetting, og jeg skal hilse og si at arbeidet ble vel utført.
Eget innlegg kommer neste uke, kan jeg røpe.
En småbrukers last
Det har, som sagt, vært en uke fylt av alt det vanlige. Det betyr at jeg også har brukt mye tid i kjøkkenhagen, drivhuset og i frukthagen.
Det vannes, lukes, tyves og gledes. Ikke minst over de første tomatblomstene.
Vårarbeidet går mot sin slutt, men det har altså likevel vært nok å pusle med. Det er kanskje en småbrukers last her i livet? Ser arbeidet ut til å gå mot en ende, finner en alltid mer. Det er jo så moro!
Sove ute
Og når vi snakker om moro? Veslebror har oppdaget en ny type moro denne uka, og på den er han ivrig.
Han fikk det plutselig for seg her en dag at han ville sove ute, i hengekøya. Det fikk han selvsagt lov til!
Å ligge alene ute til mamma fulgte etter noen timer senere var heller ikke et problem, så da var det bare å pakke ungen tilstrekkelig inn for natta og sende ham ut.
Morgenen etter våknet jeg av en liten tass som forkynte høyt og tydelig at «jeg vil sove ute neste natt også». Og sånn ble det.
Litt bråk ble det da storebror skulle ha overnattingsbesøk i gapahuken natt til lørdag og veslebror måtte flytte inn ei natt for at alle skulle få dekket sine søvnbehov, men så var det på’n igjen. I en uke fylt av alt det vanlige, så liker jeg at hengekøyeliv også er en del av det, altså!
Å sove i hengekøye er noe av det aller beste jeg vet.
Les om hengekøyeliv HER
En uke som har vært fylt av alt det vanlige
Ja, og sånn har da uka gått. En uke som har vært fylt av alt det vanlige, og litt kos innimellom. På korøvelsen denne uka fikk vi is:
Og lørdagen var som vanlig ukas høydepunkt:
Vi har vært gode på lørdagsgodt siden nyttår, og det har gjort lørdagen til en sann fest hver eneste uke med særdeles enkle grep.
I morgen er det på’n igjen. Etter alt å dømme våkner jeg til favorittutsikten da også, for veslebror ligger allerede på plass i hengekøya si. I frukthagen skal det spas, i bigården skal dronningceller inn, det er Prosjekt Henriette, og veslekæll skal sendes avgårde til speider-NM.
Ja, det blir nok å følge med på her på Hverdagen på Fjellborg neste uke også. Hjertelig velkommen til å henge med skal du være! Del gjerne bloggen med flere du tror kunne ha glede av å titte innom også.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg