En uke av mildt kaos
Det er en uke av mildt kaos vi legger bak oss her på Fjellborg. Likevel har vi kommet i mål denne uka også. Skjønt, mål? Hadde vi egentlig ett?
April er det nye mai
Vi snakket om det så sent som i helga, at det later til at april er det nye mai. Fordi man har en tanke om at alt alltid skjer i mai, så skal man liksom få mest unna veien før mai åpenbarer seg. Følgelig har man en aprilmåned som er fylt til randen, og det har gitt oss en uke av mildt kaos her på Fjellborg.
Ikke at vi har det verre enn andre familier på fem, altså. I det alminnelige har vi det nok heller bedre, men denne uka hopet liksom alt seg opp. Søndag kveld skulle jeg ønske jeg kunne si at neste uke blir bedre, men da blir det vel, om mulig, verre.
Nåvel. Jeg klager ikke. Uka har hatt mange gode stunder i seg, tross det milde kaoset. Ofte er det faktisk de ukene som sånn sett er de fineste, for pausene blir så mye mer verdifulle når de er så viktige. Sånn som mandag, for eksempel, da jeg tok med meg lunsjen ut i sola oppe på fjellet her.

Innen mandagen var over, hadde jeg rukket både å rydde en hel masse i hagene her, pakke noen paller med rivningsmateriale fra andre etasje, ta blodprøver på sykehuset, båle middag og overvære et foreldremøte. En pangstart der, med andre ord!
En uke av mildt kaos
Mandagen satte i grunnen lista for resten av uka. Det som har gjort det til en uke av mildt kaos, er først og fremst mangelen på oversikt. Hvem henter i barnehagen? Hvor mange er vi egentlig til hvilke måltider? Er det i det hele tatt noen hjemme? Jeg prøver så godt jeg kan, men av og til må man bare innse at dagen må tas litt som den kommer.

Det aller meste av tiden min har jeg brukt ute. Været har vært upåklagelig denne uka!

Riktignok har vi hatt vår del av sur vind, men det har likevel gått an å holde på utendørs alle dager. Jeg kjenner godt i skuldrene at dette er ikke noe jeg kan gjøre hver dag over en veldig lang periode, men det er likevel veldig godt å komme inn på ettermiddagen og kjenne at kroppen virkelig har utrettet noe i løpet av dagen.

Jeg får ikke gjort så mye om gangen, for til det har jeg vært altfor mye potet denne uka, men det er helt greit. Det gir den nødvendige avvekslingen kroppen trenger for ikke å låse seg helt på feil steder. Det har vært servert lunsj til håndverkere, plukket opp unger i barnehagen, også var det jo et par dager på sykehuset, da.
Til ingen nytte, eller?
Onsdag skulle jeg nemlig på MR. Jeg hadde fått time på sykehuset sent på kvelden, og hadde lagt opp et ganske stramt løp hele ettermiddagen for å utnytte tiden mellom MR-timen og en avtale jeg hadde litt tidligere. Man kan snakke om en uke av mildt kaos, men akkurat den ettermiddagen hadde jeg stålkontroll over.
Jeg fikk til og med vært en tur på Birøktsenteret og kjøpt inn det meste av det som stod på årets handleliste til biesesongen. Makan til effektivitet, tenkte jeg, og ankom timen min på sykehuset i god tid. Fastende og sulten som en bjønn. Jeg satt og skrev på et blogginnlegg da telefonen ringte: «Timen din må dessverre flyttes.» Stønn. Alt jeg kunne ha gjort i stedet – hjemme!

Men, så tenkte jeg litt på det, og konkluderte med at da hadde jeg i det minste fått unna mye annet viktig likevel. Ingenting er så godt som den jobben som er gjort! Ute var det dessuten tett mellom regnbygene, så da fikk det heller være at det ble som det ble. Jeg kunne i det minste få kveldsmat! Og, litt ekstra pusekos:

Kos i en uke av mildt kaos
Det har vært en uke av mildt kaos, men også med sin solide andel kos. Torsdag, for eksempel, gikk jeg og gledet meg hele formiddagen til kvelden. Jeg hadde nemlig en god avtale med veslebror!
Veslebonden var invitert i bursdag og veslekæll skulle på et ekstra speidermøte for de største barna. Dermed var det bare veslebror og meg hjemme, og for at det skulle bli litt ekstra også for ham denne dagen, hadde vi bestemt oss for å steke vafler til Barne-TV!

Jeg stekte og han klippet og la på fat. Siden tok vi med oss fatet med vafler, jordbærsyltetøy, saft og kaffe inn foran TV og koste oss som kongelige mens Regnbue-Rubi og Mathias rullet over skjermen. Livet er jammen godt når man bare tar seg tid til det!
Ble du sugen på vafler?
Oppskrift finner du HER
Jeg har også tatt meg tid til et par turer denne uka. Bare for liksom å få lufte hodet og å løse opp litt i kroppen. Bare man har øya med seg, kan man finne mye rart på en sånn tur. Denne karen gjør nok ikke stort mer:

Jeg blir så fascinert av sånt! Fullstendig urørt, liggende akkurat som da den døde og med alt av ben intakt. Det er jo litt kult?
Endelig helg
Og så ble det jo endelig helg denne uka også. Etter en uke av mildt kaos ble vel ikke helga mindre kaotisk, men skitt au. Fin har den vært!
I går hadde vi både håndverkere og venner på plass rundt lunsjbordet, og det var så koselig. Ungene var ute og lekte og holdt på hele dagen i finværet og det var en skikkelig lørdag. På kvelden var husbonden og jeg bedt i selskap. Festen varte lenger for husbonden enn for meg, men sånn er nå engang hverdagen med Ménière. Det var moro så lenge det varte, og jeg fikk i det minste lufta en kjole før jeg dro hjem og lot fullstendig stillhet fylle ørene mens jeg leste i en spennende bok.

I dag har jeg også luftet meg litt. Skauen stod liksom bak huset og ropte på meg etter frokost, og jeg var på ingen måte lei å be.

Etter en uke med mildt kaos og en ny i vente, var det som den reneste sjelebot å komme ut i skauen en tur. Ordentlig fint var det ute da, en søndagsformiddag med sol og frisk luft.

I kveld har jeg vært med og sunget på Gospelchurch med koret mitt, Indre Østfold Gospel Company. Apropos sjelebot. Det var en fin avslutning på en fin, om enn mildt kaotisk, uke. Jeg er litt usikker på om jeg kan si vi kom i mål, men så tror jeg heller ikke vi hadde et. Innimellom er det litt godt, det ogs. Jeg er klar for en ny uke, og håper du vil henge med i hverdagen på Fjellborg da også.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg








