Høst på Fjellborg

Høstjevndøgn

Nå skjer det! Nå er det høstjevndøgn, og med det blir dagen kortere enn natten. Mørketida er her. Hvordan påvirkes vi av den på Fjellborg?

Høstjevndøgn

Her er det én uke igjen til høstferien, og det store samtaleemnet mellom barn og voksne er for tiden hva vi skal finne på da. Det blir imidlertid raskt avledet av «jeg syns det akkurat var sommerferie, jeg», og alle rister på hodet av tiden som går så fort.

Utsikt fra den lange åsen. Høstjebndøgn

Ungene syns også at det har gått fort. Det merkes at de liksom ikke helt henger med i den «nye» tiden. «Hvorfor det?» får jeg ofte i retur når jeg ber dem ta med refleksvest når de drar avgårde for å leke etter middag. At mørket kommer sigende på like etter klokka sju om kvelden er ennå uvant.

Like fullt er det akkurat det som skjer. I dag er det allerede høstjevndøgn, og med det er dag og natt like lange. Om ikke mange ukene må refleksvesten også på om morgenen på vei til skolebussen. Tenk det!

Et annet tempo

Med høstjevndøgn og mørkere tider kommer også tiden for mer hvile. Livet går liksom inn i et annet tempo når mørket fyller mer og mer av dagen.

Selv om vi fortsatt ikke er i mål med innhøstingen ute og alle forberedelser til vinteren, så har jeg flere dager den siste tiden tatt meg i å runde av arbeidsdagen litt tidligere enn bare for en måned siden.

Jeg ser at ungene gjør det samme. Én etter én kommer de gjerne ramlende inn på kjøkkenet når klokka nærmer seg halv seks. «Skal jeg legge meg snart?» spør ofte veslebror. De lar seg merke med mørket; morgenfuglene sover bittelitt lenger, og når kvelden kommer er de ikke lenger fullt så gira på lek. I stedet vil de heller sitte rolig og se på Barne-TV. Det vil de ikke om sommeren.

En regnværsdag i høstferien. Høstjevndøgn

Vi setter oss gjerne ned da, sammen, ungene og jeg. Først Fantorangen og siden Barne-TV. Tett sammen i sofakroken med kosedyr og det hele. Jeg legger vekk mobilen og så sitter vi der i en behagelig stillhet og hviler ut.

Høstjevndøgn er starten

Høstjevndøgn er liksom starten. På levende lys når vi spiser, all den gode høstmaten, stillheten i et dunkelt belyst hjem om kvelden når en god bok leses, …

Gulasj er en ypperlig rett om høsten.

Du finner oppskrift HER

Dagene er fortsatt fine og klare, men når mer av døgnet fylles med mørke må vi liksom finne en måte å møte det på. Jeg gjør det ved å gjøre hjemmet lunere, ha en kopp varm sjokolade å se fram til etter endt dag eller den myke strikkagenseren å krype inn i.

Høsten er her og det er endelig tid for kakao

Kortere dager betyr jo ikke slutten på alt som er fint. Nei, det er mye fint å glede seg over også i mørketida. Selv om arbeidet endrer art, så er det fortsatt nok å fylle dagene med. Snart er det juleforberedelser også, som her hos oss starter med griseslakt.

Men, jeg liker å legge opp dagene mine etter årstiden. Det er et privilegium jeg har, og som jeg har hatt stor glede av etter at jeg ble det mer bevisst. Det er som om energien liksom strekker til et lenger løp når jeg porsjonerer den etter årstid; hvile i mørketida gir mer å gå på når det er lysere.

Høstjevndøgn

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, hørte jeg en gang. Jeg syns det er en fin leveregel.

Jeg liker mørketida godt, og gleder meg over alt det fine vi har i vente. Aller først kommer høstferien, og jeg gleder meg til at tempoet kan senkes helt ned en uke. Ingen vekkerklokke, ingen klokkesletter. Bare leve.

Siden kommer en bursdag, slakting, og Halloween. Vi kommer ikke unna den skikken. Før vi vet ordet av det er juleforberedelsene i gang, og da er det like før sola snur.

Så da er det vel ikke så galt til å være så ille? I sær ikke med tanke på at fårikålsesongen er her. Høstjevndøgn er fint, det.

Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics