Alt i sin skjønneste orden

Åååh! For en uke! For en helg! En hel uke med hverdager og alt er i sin skjønneste orden. Jeg blir tussete glad av sånt!

Alt i sin skjønneste orden

Jeg får liksom aldri gitt hverdagen nok pris. Vi har hatt vår porsjon av ikke-hverdager, og det er akkurat av den grunn at hverdagene settes så høyt. Når alt er i sin skjønneste orden og går som det skal.

Kaffe om morra’n og hver time på dagen siden …

Klesvask; historien uten ende. Men mengder av klesvask betyr at alle er under mammas og konemors vinger, og så er det greit. Sånn innerst inne.

Pannekaker til middag, på bestilling fra veslebror.

En velsignet stund om kvelden når man kan lande etter dagens mange gjøremål.

Jeg blir tussete glad av sånt, når uka er fylt av hverdager uten store utslag på pendelen.

Treskerstalking

At alt er i sin skjønneste orden ble på sitt merksnodige vis bekreftet tirsdag. Da kom skurtreskeren!

Det ville ikke vært sensommer og begynnende høst uten. Etter middag bar det, tradisjonen tro, ut på treskerstalking med veslebror og veslebonden i spissen.

Veslebonden var ikke mer enn snaut halvåret første gang han treskerstalket. Nå er han en lang stolpe på ni, men både han og de to nabohundene (som for øvrig er bare noen måneder eldre enn veslebonden) følger fortsatt med på treskinga.

Jeg blir litt tussete glad av det også, sånne små hverdagsøyeblikk som det.

Sultne bier

Jeg har kanskje ikke korn som må treskes, men det er nok annet å pusle med på denne årstiden for oss som driver i småskala også.

Hos biene var ikke alt i sin skjønneste orden da jeg var I bigården i begynnelsen av uka. Der var det matmangel, noe som ikke var så uventet været tatt i betraktning. Det er lite å trekke på så sent på sommeren, og det lille som er får de ikke trukket på når regnskurene kommer tett.

Løsningen er heldigvis enkel: Det er bare å gi dem mat. De fikk litt av fjorårets sommerhonning, og ved hjelp av naboens ATV fikk jeg fraktet både fôr og fôrkar til bigården på en rask (og kjempemorsom) måte. Nå håper vi det går til innvintring om noen uker.

Alt i sin skjønneste orden

Ja, det har vært nok å henge fingrene i denne uka. Med unger på skole og i barnehage og husbonden på jobb, har jeg fått unna ganske mye også. Jeg har syltet agurker …

… og høstet krydderurter.

Lunsjen har jeg passet på å nyte ute, for nå er sommeren på hell. Jeg vil ha med meg alt som er igjen så ikke et gram er til overs av den.

De daglige gåturene er gjenopptatt. Det gjør godt for kroppen og det gjør godt for hodet.

Et lite avbrekk fra gjøremålene, og en investering i helsen for å kunne gjennomføre dem.

Den helseinvesteringen er faktisk et nyttårsforsett!

Les mer om det HER

Etter fredagsturen, som gikk i skauen, måtte jeg dessuten gå én til. Det var så mye sopp at det var altfor mye å putte i et klesplagg, så jeg måtte hjem og hente kurven som ikke ble med i første omgang.

Og på fredag, da følte jeg for én gangs skyld at jeg var litt i rute. Til hva er jeg ikke så sikker på, men jeg kunne sette meg ned fredag kveld med en følelse av å ha alt i sin skjønneste orden. Uka var rett og slett brukt godt, og jeg følte hvilen som fortjent.

For første gang på mange uker hadde jeg skikkelig fredagsfølelse.

Les om fredagsfølelse og Britney Spears HER

Tussete glad

Jeg har vært god på hvile underveis denne uka også, altså.

Kaffekoppene under pæretreet …

… eller i sola bak huset.

Fem minutter her og fem minutter der. Det blir mange små pauser i løpet av en dag, men det må til. Og må eller ikke må, så gjør det dagen god.

I går bøttet regnet ned. Da jeg gikk og la meg viste værstasjonen at det var kommet mer enn nok.

Flaks, da, at det var lørdag. Da kunne vi bare glemme hele regnet, spise lørdagsgodterier og se på film. Vi så på Snehvit og de syv dvergene, og den var litt skummel, altså.

I dag måtte vi riktignok ta konsekvensene av regnet som falt i går og reparere veien, men nå er alt i sin skjønneste orden – igjen. Og med vafler til lunsj …

Jeg blir tussete glad av sånt!

En helt vanlig uke, med helt vanlige gjøremål. Helt vanlige dager, og igjen er alt i sin skjønneste orden. For nå. Balansen varer sjelden lenge om gangen, men vi får nyte nuet. I morra er’e på’n igjen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg