Beskjære trær og forme dem

Nå på våren er det tid for å beskjære trær. Her forklarer jeg hvordan det gjøres og også hvordan du gir trærne en fin form ved enkle grep.

Før sevja stiger

Vinteren har hengt godt i denne gangen, og her på Fjellborg kom vi oss til siste halvdel av mars før vi endelig kom i gang med å beskjære trær i frukthagen. Omsider var bakken bar og temperaturene behagelige nok til å arbeide utendørs i, og tiden er nyttet godt.

Vanligvis gjør jeg mitt ytterste for å holde hviledagen hellig. Den er til for mennesket, og jeg merker stor forskjell på de andre seks dagene i uka når søndagen holdes fri. Sist søndag gjorde jeg imidlertid et unntak. Sola skinte fra vårblå himmel, og da vi kom tilbake fra en fin formiddag i skauen kunne jeg rett og slett ikke dy meg. Jeg liksom måtte være mer ute, og etter en lang vinter i dvale føltes det knapt ut som arbeid å gå i gang med å beskjære trær. Snarere var det ren, skjær kos!

Og – på høy tid! Jeg merket det da jeg var i gang med noen av de større kvistene på det ene epletreet, at nå tar sevja seg opp. Det er helt avgjørende for treet at det beskjæres før sevja stiger skikkelig, for går det for mye sevje i treet, kan det rett og slett «blø» i hjel om det er store kuttsår. Dette var i siste liten!

Hvilke trær beskjærer vi nå?

Akkurat det med sevjen er også avgjørende for hvilke trær som beskjæres når. Skjønt, herom strides de lærde. Spør du ti hageeiere, så skal du ikke se bort i fra at du får elleve svar.

Jeg forholder meg imidlertid til det min kjære nabo har lært meg: Eple og pære kan beskjæres nå. Plomme og kirsebær, altså trær med stenfrukt, må beskjæres etter høsting.

Stenfrukttrærne skal angivelig ha mer sevje i omløp og dermed større sjans for å «blø» i hjel om de beskjæres nå på våren. Hvis man absolutt må, kan man godt ta toppskuddene, men store grener bør vente.

Det er forsåvidt greit også. Frukthagen vår er forholdsvis stor, så jeg er bare glad til for at jobben med å beskjære trærne kan deles opp litt. Nå mistet vi jo det ene av to plommetrær i fjor sommer, men ellers har vi tre epletrær, to pæretrær, to kirsebærtrær og en haug med bærbusker, så det er nok å ta av i alle fall.

Se hva som skjedde med plommetreet vårt.

Du finner innlegget HER

Håndterbare trær

Når jeg beskjærer trærne våre er det med en tanke om å kontrollere veksten, stimulere til mer vekst og dermed mer frukt.

Når jeg vil kontrollere veksten handler det først og fremst om at jeg vil ha håndterbare trær. Bergamottreet vårt er ikke et sånt tre. Det har over år fått vokse seg stort og tett at pærene nærmest er umulig å komme til selv når vi klatrer i treet. Det i sin tur gjør at vi spiser mindre pærer sånn i forbifarten, og også blir det et tre vi gruer oss til å høste fordi det er så krevende. Vi må liksom planlegge det på en litt annen måte.

Få et tilbakeblikk til frukthøsten og drøm deg bort.

Se HER

Da foretrekker jeg heller lave, flate trær slik som epletrærne våre. Det eldste har pådratt seg en litt lei form, men de to vi plantet her for en 7-8 år siden er jeg veldig fornøyd med. Grunnen til det er nøye gjennomtenkt beskjæring fra første stund, og forming av treet.

Ja, for det å beskjære trær er et langsiktig arbeid.

Slik beskjærer jeg trær

Først og fremst så trenger du:

• Rosesaks. Denne arbeider du raskt med til små kvister og toppskudd.
• Grensaks. Nødvendig for litt grovere kvister.
• Grensag. En fordel å ha dersom du har grener med litt størrelse på som grensaksa ikke tar.
• Grensag og -saks med teleskopskaft. Ikke et must, men veldig, veldig praktisk om du har trær med litt høyde på.

Når jeg skal beskjære trær i frukthagen, går jeg aller først løs på toppskuddene. Det er de kvistene på treet som peker rett opp. Flest av dem finner du som regel øverst på treet. De gjør som regel ingen nytte for seg, utover å stjele næring som heller kan gå til frukt.

Ett og annet toppskudd hender det imidlertid at jeg sparer, om jeg ser at det kan trekkes ned for å gi det treet jeg ønsker. Det er på denne måten jeg har formet de to yngste epletrærne våre. Men først, la oss gjøre ferdig beskjæringen:

Når toppskuddene er tatt, tar jeg et skritt tilbake og riktig studerer treet. Nå er jeg ute etter

• Grener som vokser innover mot midten av treet.
• Grener som vokser tett ovenfor hverandre slik at den ene tar lyset fra den andre.
• Eldre grener som er skadd, råtne eller rett og slett bare trenger å pensjoneres.

Og selvsagt også grener som for eksempel er i veien. Det ene epletreet vårt står tett på bringebærfeltet vårt, og hadde en del grener som både skygget for bringebærene, men som også var direkte i veien. De fjernet jeg. Likeså med grener fra hvert sitt tre som var i ferd med å vokse i hverandre.

Når det gjelder det nevnte Bergamottreet tok jeg også i år grep ved å ta noen større grener som bidro til å bringe treet til himmels. Jeg dempet det litt, rett og slett.

Forme trærne

Men, hvordan former jeg trærne?

Jo, jeg ser meg gjerne ut noen skudd som jeg ser at kan bli til fine grener ved litt korrigering. Denne korrigeringen gjør jeg enkelt, og jeg har følgende for hånden når jeg setter i gang:

• Smale remser av tøy eller planteduk
• Hyssing
• Lodd – jeg bruker mursten

Jeg starter med å surre en remse av tøy rundt grenen jeg vil binde ned. Dette gjør jeg for at hyssingen ikke skal skjære seg inn i barken, og hyssingen binder jeg altså da rundt tøyremsen.

Dernest trekker jeg med hyssingen grenen til ønsket vekstretning – fortrinnsvis vannrett – og fester hyssingen rundt loddet som holder grenen på plass. I noen tilfeller hender det også at jeg binder hyssingen fast i en annen gren dersom det er mest hensiktsmessig.

Slik lar jeg grenen stå med lodd på til høsten. Da har grenen endret groretning og holder formen selv.

Poenget meg å holde vekstretningen vannrett, er fordi frukttrærne bærer frukt på grener som vokser utover. Det er også derfor når vi beskjærer trærne at vi er så opptatt av å ta toppskuddene. De bærer nemlig ikke frukt.

Å beskjære trær med hard hånd

Husbonden, som vanligvis er svært så glad i å kappe trær, syns alltid jeg er altfor hard når jeg beskjærer trær. «Skal du ikke ha frukt i år, eller?» spør han forferdet. Jo, jeg skal ha frukt! «Har vi fått for lite frukt de siste par, tre årene, syns du?» Til det hadde han ikke så mye å si, for vi har fått så det har rukket og blitt til overs og vel så det.

Noen ganger trenger man litt hjelp i frukthagen. Be om hjelp, og du skal få!

Les mer HER

Det er nettopp for å få mye frukt jeg beskjærer trærne våre så hardt også. Jeg sørger for næring til de delene av treet som bærer frukt og jeg sørger for gode lysforhold for frukten.

At vi i tillegg har fått bier hjelper selvsagt på i frukthagen, det også. Jeg hadde en prat med nevnte nabo i formiddag da jeg stod i frukthagen og holdt på, og vi var skjønt enig, begge to: Etter at biene kom har frukten både blitt flere og bedre. De gjør helt klart en viktig jobb i frukthagen!

Nå har jeg i alle fall gjort min, og så er det i grunn i stor grad opp til biene for resten. Om et par måneder står frukttrærne i full blomst, og så kan eventyret begynne.

Har du frukttrær å beskjære?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg