-
Oslomagi
Oslo, ja. Hvor skal jeg begynne? Oslo er en magisk by. Som ved et sim sala bim, gjør den noe med meg, og stort sett så gjør den meg fullstendig utslitt! Det fineste med Oslo syns jeg alltid er å komme hjem igjen, og jeg liker den følelsen Oslo gir meg. Den følelsen av å ha et sted å høre til, som jeg lengter tilbake til. Jovisst er det spennende med en bytur nå og da. Oppleve noe annerledes. Se verden, liksom. Men, Oslo er mye. Mye lyd, mye mennesker, mye lukt, mye å se, mye av alt, mye å fordøye. Med ørene på stilk, øynene vidåpne og skuldrene høyt…
-
Troen på en morgendag
Vet du hvordan det føles? Når dagen er litt tung? Når du kan bore nesa ned i pelsen til en god venn, og legge armene rundt ham? Din beste venn, og partner in crime. Snuse inn duften av varme, trygghet og trofasthet? Liksom trøste ham med at alt kommer til å ordne seg, selv om det kanskje egentlig er du selv som trenger nettopp de ordene. Vennen din lytter. Forstår. Dømmer ikke. Vet du hvordan det føles? Hvis du vet det, så tror jeg nok du forstår hvorfor jeg ikke klarte å glemme den mannen jeg gikk forbi på Karl Johan da jeg var i Oslo litt tidligere i uka. Litt…
-
Husmorferie: Borte bra, men hjemme…
Så var husmorferien over, og jeg er endelig hjemme på Fjellborg igjen. Ja, jeg skriver endelig; borte bra, men hjemme best. Storbylivet er morsomt for en dag eller to, men så begynner jeg å lengte hjem også. Hjem til skauen, fuglesangen og den tomme veien. Fred og ro, grønt gress… Ja, jeg kan holde på en stund. Dagen i dag startet i en helt annen verden enn den jeg vanligvis våkner opp til. Vi spiste nemlig frokost på kafé! Uraban luksus på beste vis. En nydelig blings, en diger kanelbolle og deilig kaffe – Grünerløkka Bakeri kan sine saker, det er sikkert. Etter frokost gikk en drøm i oppfyllelse i…
-
Go’morn fra hovedstaden
Her kommer en liten oppdatering fra den ferierende husmora. Ja, eller livstegn om du vil, da? Jeg vet at i hvertfall at tante var litt bekymra for den vesle niesen sin, som skulle vandre rundt i den store hovedstaden helt på egenhånd i går formiddag. Hun roet seg en anelse da jeg minnet om at jeg bor midt i skauen, og således er rimelig naiv, for jeg vet liksom ikke helt hva man kan finne på av skikkelige sprell i storbyen, og holder meg for det meste til Karl Johan. Det er i grunn ille nok for en enkel sjel, dét, for der er sanseinntrykkene så voldsomme at jeg alltid…
