Svinekoteletter, fylte – en restefest

Etter julefeiringen hadde vi en del matrester. Det var også avgjørende for årets første rett i Prosjekt Henriette: Svinekoteletter, fylte. En real restefest!

Nytt år, mer mat

Ribbe, medister, pinnekjøtt, svinestek, kalkun og bøttevis med riskrem. Vi har vært gjennom hele regla de siste par ukene. Derfor var det godt når vi denne uka så smått kunne begynne å tenke på vanlig hverdagsmat igjen.

Dog er det en del rester igjen etter jula. En dært av dette og et hint av annet. Da jeg skulle velge meg en oppskrift i Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok til 2024s første rett ut i Prosjekt Henriette ble derfor tilgjengelige rester avgjørende for valget. Hvordan få brukt opp mest mulig?

Vi hadde stående en skvett brun saus, litt surkål, noen svisker, og jammen lå det ikke noen smått skrukkete juleepler på utstilling. Svinekoteletter, fylte, var åpenbart akkurat det restene våre så etter!

Svinekoteletter, fylte

Du trenger

8 koteletter
1 à 2 epler
100 gr. svisker
1 teskje salt
½ teskje pepper
50 gr. smør
1 dcl. vann

Slik lager du svinekoteletter, fylte

Kjøttet vaskes med kjøttklædet, tørres godt og bankes. Med en skarp kniv gjøres et så stort innsnitt som mulig fra baksiden av koteletten. Denne åpning fylles med de løvtynne, ukokte epleskiver med de kokte, i fine strimler skårne svisker. Snittet syes sammen, og kotelettene bestrøes med det blandede salt og pepper. Smøret brunes på panne, heri stekes kotelettene, til de er gjennemstekt, 15-20 minutter. Kotelettene serveres på flatt fat, og sausen, der koker inn med vannet eller, om man har, med kraft, helles over.

Til kotelettene serveres surkål, kokte pynteepler, kokte svisker, stekte tomater eller eplemos.

Til eplemosen skrelles og hakkes ½ kg. epler, som legges i emaljert kjel med 30 gr. sukker og ½ dcl. koldt vann, dampes hurtig møre under lokk. Like før anretningen vispes eplemosen med en visp av metalltråd; dette gjøres for å få en bløt puré.

Jeg serverte med eplemos, men hentet et glass fra matboden.

Min oppskrift på eplemos finner du HER

Smaken er som baken

«Jeg skjønner at vi måtte prøve noe nytt, men … meh.» Veslekæll var slettes ikke imponert. Veslebonden hadde mer enn nok med å sprette sømmen, og veslebror enset ikke engang at det var noe spesielt med dagens kjøttrasjon.

Jeg på min side måtte nok si meg enig med veslekæll, men så er jeg heller ikke spesielt begeistret for svisker. Hva gjør man dog ikke for Prosjekt Henriettes skyld? Jeg hadde dessuten den fordelen at jeg er allergisk mot stenfrukt, så jeg kunne legge sviskene pent til side uten videre unnskyldninger.

Husbonden mente at svinekoteletter, fylte, smakte aldeles nydelig, men mente på at svinekoteletter, fylte, hadde vært bedre uten fyll! «Sviskene og eplene burde heller vært kuttet i små biter og lagt oppå kotelettene under steking som et slags tilbehør og ikke en inkludering», mente han. «Det tror jeg hadde vært enda bedre!»

Og – det kan godt tenkes at han hadde rett i det. Da ville vi fått smaksettingen, men uten rynkete neser rundt middagsbordet. Ja, for jeg tror egentlig det var innholdet framfor selve smaken som fikk veslekæll til å rynke på nesen. Det var det i alle fall for min del, for svinekotelettene ble absolutt smaksrike av å tilberede dem på denne måten!

Svinekoteletter, fylte, blir nok uansett ingen hyppig gjenganger på middagsbordet. Da er det nok større sannsynlighet for at vi ser Svinekoteletter à la Dystingbo igjen før det har gått for lang tid.

Svinekoteletter à la Dystingbo stod på menyen i høst.

Du finner dem HER

Surkål og svisker er som regel ikke noe vi har masse rester av til en hver tid. Likevel var det en fin rett for nettopp å få brukt opp de restene vi hadde, og siden vi slapp matsvinn etter jula sier vi oss fornøyd lell!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg