Safranbrød: Henriettes lussekatter

Også i Stor Kokebok finner vi lussekatter. At jeg aldri før har bakt safranbrød er helt enkelt en kjøkkenskandale! Ja, for makan til gode lussekatter har vi aldri før smakt!

Lussekatter må man ha

I går feiret vi Luciadagen her på Fjellborg. Med tre gutter er det selvsagt begrenset med entusiasme å spore for hvite kjoler, glitter og lysekroner, men den entusiasmen de mangler for Luciatoget, tar de igjen ved kjøkkenbordet.

Selv om det serveres lussekatter både i barnehagen og på skolen, så har vi også en årelang tradisjon på safranbakst her hjemme Luciadagen. Jeg har hatt en fast oppskrift i lang tid, men i år bestemte jeg meg for å ty til Henriette Schønberg Erken og Stor Kokebok. Vi har jo tross alt et prosjekt gående, og takk og lov for det, tenkte jeg, etter å ha satt tenna i et rykende ferskt safranbrød.

Ja, for det er det lussekattene er kalt i Stor Kokebok. Etter både å ha lest og prøvd oppskriften, kan i alle fall ikke jeg skjønne annet enn at det praktisk talt er to sider av samme sak. Om enn med et par (i alle fall for meg) nye elementer i. Ja, eller gamle? Boken ble jo tross alt utgitt i 1932, og i det følgende får du oppskriften ordrett gjengitt:

Safranbrød

Du trenger

850 gr. hvetemel
½ l. melk
35 gr. gjær
2 gr. safran
100 gr. smør
125 gr. sukker
1 egg
40 gr. sultanrosiner
25 gr. søte mandler
40 gr. sukat
40 gr. sukker

Slik lager du safranbrød

Melet siktes, den lunkne melk med gjæren irøres, arbeides til en jevn deig, og settes til heving til deigen er hevet til det dobbelte. Safranen tørres i lunken ovn, støtes i morter med litt sukker og utrøres med litt melk. Smøret røres hvitt med sukkeret, tilsettes det vispede egg, safranen, den finskårne sukat, de skåldede, malte mandler og de vaskede, tørrede rosiner; alt arbeides i deigen, som eltes godt. Deigen deles i 5 deler; disse dannes som horn, kranser, eller helst til fletter. Heves i 15 minutter, pensles med egg, strøes med litt mandler og de 40 gr. sukker og stekes i varm ovn.

Noen modifiseringer

Som vanlig, så gjorde jeg et par modifiseringer i oppskriften. Melk ble byttet med havredrikk og smør med melkefritt margarin av hensyn til allergikeren vår. Av samme årsak røk mandlene ut av lista. Og sukat? Vel, der er stillingen én mot fire i sukatens disfavør. (Og mandler og sukat i lussekatter? Nei.)

Skjønt, veslekæll til å begynne med var veldig sikker på at han likte sukat. Eller lussekatter, da, som han først trodde det var.

Les historien HER

Ja, også valgte jeg å dele deigen i emner à 60 gram i stedet for i fem deler. Det gjorde jeg rett og slett for at det skulle bli praktiske porsjonsstørrelser på safranbrødene. Av én porsjon deig fikk jeg da 25 lussekatter.

Å sette gjærdeig på denne måten er en uvant måte for mitt vedkommende; gjær, mel og væske for seg, og smør og sukker som røres hvitt og tilsettes siden. Men, om denne metoden hadde direkte sammenheng med resultatet å gjøre, så er jeg solgt!

Safranbrød er den nye gjengangeren

Ja, for aldri før har mykere gjærbakst kommet ut av min stekeovn! De små safranbrødene, eller lussekattene om du vil, var som små, myke puter. Også så gode! Her har vi rett og slett en ny safranfavoritt, det er hele husstanden enig i. Den gamle oppskriften kastes på båten, og det er Henriettes safranbrød som heretter får bli gjengangeren på Fjellborg.

Jeg tenker med sorg på hva vi hadde gått glipp av hadde det ikke vært for Prosjekt Henriette, altså. Da er jeg faktisk ikke sikker på om Stor Kokebok hadde vært et naturlig sted for meg å lete etter lussekatter. All den tid baksten i tillegg presenteres som safranbrød, er det ikke sikkert jeg hadde funnet dem engang, hvis ikke det var for at jeg i løpet av året har blitt bedre kjent med det oppslagsverket Stor Kokebok faktisk er.

Da er det ekstra gøy å oppdage nye favoritter. Safranbrødene er bare nok et bevis på at Prosjekt Henriette virkelig har ført fram på kjøkkenet her på Fjellborg, og at kokebøker fra 1932 ikke er utdatert.

I hvertfall ikke sånn i det store og det hele, men sagomel leter vi fortsatt etter.

Les om jakten på sagomel HER

Men, nå er det et år til neste gang små fletter og kranser skal nytes. Hvis vi ser bort i fra de få som ble til overs og som ligger i fryseren, da.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg