Melboller – hva skal vi med det?
Melboller. Jeg har fundert litt på hvordan jeg skal omtale dem på en slik inspirerende måte at de fremmer lysten til å prøve seg. Konklusjonen er likevel den at Prosjekt Henriette ikke går ut på at alt skal stå seg til en ti blank.
Melboller på ønskelista
Hadde det ikke vært for husbonden, hadde melboller neppe blitt prioritert på et såpass tidlig punkt i prosjektet, hvis de hadde blitt prioritert i det hele tatt. Men, han ønsket seg nå engang så veldig noen slike, og veien til mannens hjerte også videre.
Har du ikke fått med deg hva Prosjekt Henriette går ut på?
Se HER
Da vi skulle tære på noen lapsskausrester her bød sjansen seg, og jeg slo opp i Stor Kokebok 10ende økede utgave anno 1932.
Merkelige saker
Melboller er på ingen måte noe hokus pokus å mekke sammen. Likevel så er det såpass merkelige saker at jeg ble stående å undre meg ved kjelen mens de lå og trakk.
Melboller er jo en alminnelighet i seg, men likevel noe utenom det vanlige med tanke på mye annen mat som snekres sammen her på kjøkkenet.
Allerede da jeg begynte å blande ingrediensene slo det meg som meningsløse greier, men så skal man jo ikke skue hundene på hårene også videre. Og nei, i min oppvekst er det ikke spist mange melboller. Hos oss åt vi flatbrød om det måtte spes på litt i suppebollen.
Nuvel. Røre ble det og melboller ble det også. Store, fine med hint av muskatnøtt, og alt blir bedre med muskatnøtt. Men gjelder det melboller også?
Meningsløse melboller
Til alle som elsker melboller er det bare å beklage, men nei. Ikke slik å forstå at det var usmak på dem. De bare var så … meningsløse.
Og husbonden på sin side furtet, for det «var jo ikke sånne han hadde ment». Jammen finnes det så mange forskjellige slags melboller, da? Dette var riktignok «melboller I«, men det var ikke rare greiene som skilte dem. Melboller I var uten melk og med krydderier, melboller II var med melk og uten krydderier. Og kraft var det ikke i noen av dem, selv om husbonden insisterte på at det skulle det absolutt være i.
«Har du laget det før du, da?»
Nei, det hadde han aldri gjort. (Ikke det at jeg er ekspert på området heller, altså, men her har jeg fulgt oppskriften fra Schønberg Erken selv, og sier hun at det er melboller, så er det det!)
Vi andre fire spiste høyst pliktskyldig et par stykker hver, men ingen av oss skjønte greia. Det tilførte liksom ingenting til måltidet annet enn vomfyll, og da foretrekker i alle fall jeg heller flatbrød eller helt vanlig kneipp. Mye enklere!
Mister ikke motet
Melboller ble ingen suksess, men da er det i alle fall forsøkt. Prosjektet skrider uansett framover, en oppskrift om gangen. Neste uke skal jeg presentere deg for kokt kalkun. Følg med, følg med!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
