Kylling à la parisienne

Vi er endelig i gang med middagslister igjen etter ferien. Kylling à la parisienne fikk plass på lista denne uka, og dermed er det en ny konklusjon på plass i Prosjekt Henriette.

Hverdager på gang

Vi er så smått i gang med å ta hverdagen tilbake her på Fjellborg etter snart fullendt sommerferie. Det betyr også at jeg forsøker å få litt mer dreis på middagslistene igjen. Du vet, sånn at middagene faktisk planlegges litt mer enn noen timer i forveien slik det gjerne blir om sommeren. Når det er helt andre ting enn rutiner som bestemmer hva vi skal ha til middag.

Sommerværet gjør starten enkel i så måte. Det er lite grillvær i sikte, og da jeg skulle planlegge denne ukas middager lot jeg Henriette få et ord med i laget. Det er, når sant skal sies, en stund siden sist på middagsfronten.

Jeg har hatt kylling à la parisienne på lista en stund, og i går stod retten endelig på middagsbordet.

Kylling og risengryn

Kylling à la parisienne var temmelig grei skuring. Det krevde ingen forberedelser og det var ingen ukjente ingredienser.

Ja, eller; det spørs forresten litt hvordan du ser på det. For risengryn til kylling? Så langt tilbake jeg kan huske fast føde, har risengryn vært forbeholdt grøt og bare grøt. Likefullt forlangte Henriette 100 gram risengryn i gryta sammen med kyllingen.

Og det var greit, det. Vi hadde risengryn i matboden, så jeg gjorde som hun bad om. Jeg stusset imidlertid på mengden, og kokte for sikkerhets skyld opp normal mengde middagsris ved siden av.

Kylling à la parisienne

I moderne oppskrifter er det jo ikke uvanlig å opplyse om at retten serveres med ditt eller datt, men slik var det øyensynlig ikke i 1932. Der må man gjette litt. Denne gangen gjettet jeg feil.

Middagsris kunne jeg ha spart meg. 100 gram risengryn viser seg å være en god del, faktisk. Med forholdsvis store stykker kylling og salat ved siden av, ble faktisk middagsrisen litt overflødig. Da hadde jeg i tillegg ikke tomater fylt med grønnsaker eller farse ved siden av (men salat med persille serverte jeg).

Vi diskuterte det litt fram og tilbake mens vi spiste, det der med risengryn. Hadde de ikke middagsris? Var risengryn brukt til mer enn grøt før? Kunne det skyldes at risengryn var billigere enn middagsris?

Det samme kan det forresten være. Risengryn fungerte overraskende godt i retten. I dag ville kylling à la parisienne kanskje vært servert med eksempelvis en risotto i stedet, men jeg ble faktisk litt nysgjerrig på risengryn. Mon tro om den kan puttes i flere gryter?

Likte vi kylling à la parisienne?

Om jeg også skal regne med retter utprøvd før Prosjekt Henriette, så var kylling à la parisienne den tredje kyllingoppskriften jeg har prøvd fra Stor Kokebok. Skal de rangeres, kommer den på en tredjeplass.

Ikke for at den ikke smakte, for det gjorde den absolutt. Kylling og tomater er veldig godt sammen. Likevel savnet jeg nok litt mer spenning i smaken. Skjønt, det er kanskje ikke parisiennens skyld, men cocotten?

Kylling i cocotte gjorde stor suksess da den ble utprøvd tidligere i år.

Oppskrift finner du HER

Om den blir å finne på middagslistene her på Fjellborg i framtiden? Det gjør den nok, men ikke med høyest frekvens. Cocotten går den en høy gang om vi først skal ha kylling til middag, og det har vi ikke så ofte.

Men, alle ble mette og alle var fornøyde, og da kan vi vel krysse av kylling à la parisienne som vellykket?

Pst! Jeg reduserte én liter kraft til 2 dl kraft og 8 dl vann. Klok av skade.

Les om sikkert verdens verste tomatsuppe HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg