Henriette, Harby og meg

Forrige uke møtte jeg Sjur Harby. En mann med mye kunnskap om Henriette Schønberg Erken. Det ble en dag jeg lærte mye – også om meg selv.

Hvem var Henriette?

Jeg har arbeidet med Prosjekt Henriette i snart to år. Stor Kokebok, som jeg for noen år tilbake arvet av engelsklærerinnen min fra barneskolen, har gått fra å være godt brukt til nesten slitt. I alle fall i permen. Da ryggen falt av tidligere i år, syntes jeg det var forferdelig synd. På den annen side betyr det, om ikke annet, at arvestykket er i bruk. Det er en fin ting, syns jeg, når gjenstander brakt gjennom generasjoner brukes. Hvorfor skulle de ellers være spart på?

Stor Kokebok er ikke det eneste arvestykket som er i daglig bruk på Fjellborg.
Les På oldemors gulvteppe HER

Det er ikke til å komme fra at jeg i løpet av prosjektets levetid har gjort meg noen tanker om kvinnen bak Stor Kokebok. Hvem var Henriette Schønberg Erken? «Alle» vet hvem hun var, men det er likevel forholdsvis lite informasjon å finne om henne på det store Internettet utover det som i korte trekk beskriver hennes virke som forfatter og husstellærerinne.

På sett og vis ikke så rart, kanskje. Jeg har lett for å glemme det, siden Henriette liksom virker så nær for meg i og med arbeidet med prosjektet mitt, men det er faktisk nå i oktober hele 71 år siden Henriette Schønberg Erken døde. Selv om Henriette Schønberg Erken var for rikskjendis å regne på sin tid, så var hun det like fullt i en tid hvor saken antakelig var langt viktigere enn personen.

Et øyeblikks innfall

Jeg, derimot, lurer jo også på hvem personen Henriette Schønberg Erken var. Hva drev henne? Hun må jo ha hatt en sterk overbevisning om viktigheten av sitt arbeide for å ha satt såpass mye inn på det som hun gjorde. Hvordan fikk hun det til, alt sammen?

Lurer du på hva Prosjekt Henriette egentlig handler om?
Ta en titt HER

Drevet av nysgjerrighet og et øyeblikks innfall satte jeg meg i sommer til tastaturet og skrev en e-post til Sjur Harby. Navnet hans hadde av en eller annen grunn festet seg i bakhodet, og jeg hadde en sterk formening om at årsaken til det hadde med Henriette Schønberg Erken å gjøre. Kunne kanskje denne mannen hjelpe meg videre i min egen, lille private søken etter kvinnen bak Henriette Schønberg Erken?

Det er sjelden jeg koster på meg noe så råflott som å være spontan. I alle fall på denne måten. Verden er full av skumle mennesker, og hvem er vel da lille meg i møte med alle disse? Hva som drev meg utover ren nysgjerrighet? Det kan vi ta litt senere, for jeg tror jeg har funnet ut av akkurat dét, og det i møte med ovennevnte Sjur Harby. La oss imidlertid ikke foregripe begivenhetenes gang. Tilbake til e-posten.

En overveldende dag

Jeg fikk svar nesten umiddelbart. Koblingen i bakhodet hadde vist seg å stemme på en prikk og jeg fikk tilsendt en interessant rapport og et spørsmål om vi skulle møtes. Rapporten var en sluttrapport, skrevet av Harby selv, på et prosjekt kalt Henriette Schønberg Erken – dokumentasjon av et liv. Historien om dette prosjektet er altfor lang til å innlemme i dette innlegget. Det er heller ikke min historie å fortelle, men det var interessant lesing.

Et møte med et menneske som sitter på masse kunnskap om et menneske jeg selv er nysgjerrig på kunne jeg vanskelig si noe annet enn ja til. Forrige onsdag var altså tiden inne. Jeg var invitert til Oslo og også til Godthaab Helse og rehabilitering i Bærum. Der skulle Harby samme dag holde et foredrag om nettopp Henriette Schønberg Erken.

Når det har tatt meg tid å utdype denne dagen utover de små dryppene jeg slapp forrige uke, så er det rett og slett fordi det ble en dag som var fullstendig overveldende. Jeg har helt enkelt trengt litt tid for å sortere og fordøye.

Da jeg satt på toget innover til Oslo var jeg veldig spent.
Du kan lese mer HER

En lærerik dag

Dagen startet med kaffe og småkaker og en flere timer lang samtale. Det hele var faktisk et intervju, som vi skal komme tilbake til senere når det er klart, men det var også en samtale som utfordret meg mer enn jeg var forberedt på. Ennå har jeg ikke helt formet tankene tilstrekkelig til å kunne ordlegge dem godt nok, men det tok meg litt på senga, faktisk.

Jeg hadde trodd jeg bare skulle få lære litt mer om Henriette Schønberg Erken. Det gjorde jeg også, men jeg lærte nok vel så mye om meg selv på disse timene. Det hele var utelukkende på det gode plan, men det var nok en god ting å ha forberedt meg selv på å sitte igjen med flere spørsmål enn svar etter denne dagen. Blant annet: Hvor kommer Prosjekt Henriette fra egentlig? Jeg har gjort meg noen uferdige tanker om det i ettertid.

Prosjekt Henriette har også vært lærerikt!
Se bare HER

Om Henriette Schønberg Erken lærte jeg at hun antakelig var nøyaktig det råskinnet av et damemennesket som jeg hadde trodd. Så hellig overbevist om viktigheten av det hun formidlet at hun gjorde det som trengtes. Det var nok ikke alltid så lett, for som jeg skulle lære av foredraget Harby holdt på Godthaab, hadde hun en tid inntil 60 mennesker i kosten. Mannen hennes døde tidlig, og hun satt igjen med alt ansvar. Tiden tatt i betraktning kan det ikke ha vært en dans på roser. Selv ikke for en rikskjendis.

Henriette, Harby og meg

Det mest gripende fra denne dagen, med Henriette, Harby og meg, var imidlertid det jeg forstod at også hadde grepet Harby i hans arbeid med å dokumentere Henriette Schønberg Erkens liv, ved å gjennomgå alle gjenværende eiendeler i hennes hjem Dystingbo på Hamar. Han hadde funnet en lapp med skjelvende håndskrift, antakelig skrevet av Henriette selv:

Kanskje var det hele bortkastet?

Henriette kan jo ha tenkt det om så meget. Men, om det var sitt eget arbeid hun hadde i tankene, er det i alle fall en ekstra motivasjon til å fortsette det prosjektet jeg allerede er så godt i gang med. Hvorvidt Prosjekt Henriette vil fortsette i sin nåværende form også i tiden framover er jeg ikke helt sikker på, men Henriette Schønberg Erken slippes ikke med det første her på Hverdagen på Fjellborg. Det er nemlig en større sammenheng mellom Stor Kokebok og hverdagen her på Fjellborg enn hva jeg selv var klar over!

Spennende menneskemøter

Hva det er må jeg (også) komme tilbake til. Det er nemlig en studie i seg selv! Likevel, om vi skal trekke en eller annen konklusjon etter dette innlegget, som nok minner aller mest om euforisk babbel, så er det muligens klisjeen om at den som intet våger, intet vinner. Og, at det man våger kanskje innimellom må være litt større enn man klarer å ane konturene av i det øyeblikket man tar skrittet.

I tiden framover skal jeg her på bloggen ta litt mer tak i alt jeg fikk med meg etter forrige uke. Antakelig kommer det mer også, for det er allerede skrevet opp en ny avtale med Sjur Harby i kalenderen min. Innimellom møter man mennesker som er like engasjerte som deg selv. Som sitter på enormt med kunnskap og som kan åpne dører du ikke ante at fantes engang. Sånne menneskemøter kan det komme mye spennende ut av. Jeg har en følelse av at dette kan bli mye moro framover!

Selvsagt skal du få være med på moroa også, når tiden fortløpende er inne. At jeg bobler over av entusiasme burde det i alle fall ikke være tvil om. At jeg også har et håp om at intet er bortkastet, se det håper jeg også at kan bli bevist med tiden. Ja, for som Sjur Harby i sitt foredrag på Godthaab påpekte, så er Stor Kokebok unviersalkunnskap. Det har vel Prosjekt Henriette, om ikke annet, bevist til gangs!

Vil du få med deg alt fra Prosjekt Henriette og eller alt annet vi sysler med her i sjølbergerhverdagen på Hverdagen på Fjellborg? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed så snart nye innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg