Bankekjøtt på bordet

Denne uka står bankekjøtt på menyen i Prosjekt Henriette. En enkel gjør seg selv-middag, perfekt når du har lyst på noe ekstra godt til hverdags.

Banke opp maten?

«Hva er det du driver med?» Veslebonden kom hastende inn på kjøkkenet. «Banker kjøtt, vel?» svarte jeg ham som om det var det mest naturlige man kunne drive med her i verden. Stå å hamre løs på sju støkker kjøtt, liksom.

«Banker du opp maten? Hvorfor det?» Veslebonden så på meg med «nå har det tørna for ‘a-blikket». «Vi skal ha bankekjøtt til middag i dag», forklarte jeg, «og jeg banker kjøttet fordi det endrer strukturen i kjøttet og gjør det enda bedre å tygge.»

Da han hadde fått forklaring på de nær til voldelige lydene fra kjøkkenet, sa han seg fornøyd med det og gikk tilbake til leken. Bare ett spørsmål til smalt før han forsvant: «Er det lenge til middag?»

Bankekjøtt

Du trenger

1½ kg.kjøt
100 gr. smør eller fett
salt
pepper

Saus:
50 gr. smør
40 gr. hvetemel
1 liten løk
1 l. kraft eller vann
4 hele pepperkorn (om man vil)
1 laurbærblad

Slik lager du bankekjøtt

Kjøttet av bog eller lår skjæres i skiver, bankes godt, bestrøes med salt og pepper, brunes i smør eller fett.

Til sausen langbrunes smør og mel, tilsettes den finhakkede løk, spedes litt efter litt med kraften, kokt av skrellingene, eller med det kokende vann; kjøttet samt laurbærbladet og pepperkornene legges i sausen. Småkoker under lokk omtrent 1-1½ time.

Oppskriften er hentet fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok 10ende økede utgave utgitt i 1932.

Lukten av kanelboller

«Mmm! Det lukter kanelboller her», smilte veslebonden forhåpningsfullt da han satte seg til bords halvannen time etter forrige tur innom kjøkkenet. Husbonden og jeg sendte hverandre et «nå har det tørna for’n-blikk» over bordet. «Kanelboller?» Jo, det var akkurat hva det luktet, mente han.

«Og hvor fikk du sist servert kanelboller?» undret jeg. Her hos oss går det nemlig mest i kardemommeboller. Det kunne i grunnen ikke gutten gjøre rede for, men vi fikk nå fordelt poteter og bankekjøtt, gulrøtter og tyttebærsyltetøy til alle rundt bordet.

Og jammen var det vel flaks! Det smakte ikke kanelboller da, tenk! Det smakte … mørt kjøtt og hva man ellers kan forvente av nettopp en slik middag.

Bankekjøtt på karusellen

Hadde jeg hatt kål i hus, hadde jeg nok laget litt kålstuing ved siden av også, dog ikke til forkleinelse av gulrøttene. (Forøvrig var både poteter, gulrøttene og kjøttet fra eget bruk, og tyttebærene kom jammen ikke langt steds vekk fra, de heller. Sånne middager er stas!) Kålstuing bare hadde smakt veldig godt ved siden av i tillegg. Og det fikk meg egentlig til å tenke litt på kjøttkaker, at bankekjøtt er liksom rasken av kjøttkaker. Helt hvor tanken kom fra er jeg ikke helt sikker på, for det er jo ingen likhet i verken smak eller utseende, men dog.

Henriettes kjøttkaker er det nærmeste jeg har kommet bestemors på egenhånd.

Du finner dem HER

Bankekjøtt blir nok en gjenganger her på Fjellborg. Ja, for til tross for at bankekjøtt på ingen måte er noe nytt for oss, så har den heller ikke vært i middagskarusellen. Er det vi som er glemske, eller er det rett og slett fordi bankekjøtt er en av de rettene som har gått litt ut av tiden?

Jeg tar uansett til orde for å ta 1932 tilbake på middagsbordet her, altså. Bankekjøtt er nemlig en perfekt sånn gjør seg selv-middag når man har lyst på noe ekstra godt på en helt vanlig torsdag, men kanskje ikke all verdens tid til å stå ved grytene. Bare du har koketiden er resten av saken … bankers!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg